KOPINOR-IFRRO

Opphavsrettens frammarsj

Jon Bing innledet sesjonen i den tre dager lange konferansen til KOPINOR’s storesøster, IFRRO, på onsdag 21. oktober, med en sukkerbit. Den illustrerte Jons poeng: at all verdens ytringer til nå kan lagres på en slik bit. Snart er tiden kommet til at vi alle vil finne det vi trenger på nettet, og ikke ha noe lagret på egen maskin, eller gadget. Framtida ligger i ”The Cloud”, som vil inneholde alt vi har lagt ut på Internett. Det morsomme var at han etterpå viste en ”rocket book”, som var en E-bok Jon kjøpte i 1999. Den hadde importert mange flotte verk – blant dem ”Gilgamesh”, - fra det 26. århundre før Kristus. Å stå med rocket-boka, det siste innen teknologi, med et slikt verk på, gjorde Jon utrolig stolt den gangen. Men pr. i dag virker ikke rocket-boka lenger – og ingen i salen kunne være i tvil om hva som lever lengst av teknologien og innholdet.

Maureen Cavan (IFFRO), presenterte det som skal bli Europas mottrekk mot Google Books. For å få tilstrekkelig med metadata, og å øke kvaliteten på disse dataene, er en i ferd med å få nye tilleggsstandarder. Vi kjenner ISBN og ISSN fra før. I tillegg skapes en standard for registrering av rettighetshavere (ISNI), og en standard for såkalte excerpts, med betydningen å plukke ut biter, eller ekstrakter, av film, kringkasting, musikk, video eller tekster (ISTC). Disse fire standardene har fått samlenavnet ONIX.

Den neste på talerlista var Francoise Bourdon, fra det franske nasjonalbiblioteket. Hun presenterte. Gallica, som er en e-database som tilgjengeliggjør verk om Gallia opp til vår tid. Fra 2006 leverer Gallica innhold til Europeana, Når alt dette registreres i Gallica pr. i dag, vil ansvarsopplysningene følge alle verk mye bedre. Det skal være mulig å autentisere seg, slik at man får tilgang til fulltekst som studerende, eller privat medlem /abonnent. Gallica er en ”Single search gateway” - akkurat som BIBSYS, egentlig. Man kan tilpasse det til lån, men man kan også kjøpe noe fra Gallica, ved at bokhandler- og forlagsknapper blir knyttet til verkene.

Neste på talelista var den tyske Ronald Schild, som presenterte databasen Libreka! . Gjennom hele dette foredraget sto delekulturen sterkt – Ronald forklarte at Librekas utviklere ønsker at alle søker i den helt fritt, derfor kan Libreka! installeres i alle verktøylinjer uten problemer. Libreka! bruker den utvidede metadatastandarden ONIX. Det resulterer i gode registreringer, som også legges over i Europeana. Det er opp til forfatteren eller leverandøren om noe skal være gratis – og 20% av Libreka!s materiale er gratis i dag.Libreka! er også en ”Single search gateway”.

Nasjonalbibliotekaren vår, Vigdis Moe Skarstein, forklarte så politikken med den norske Bokhylla, der tiårene 1690-99, 1790-99, 1890-99 og 1990-99 blir til e-bøker med avklaring for rettighetshavere. Disse får kr. 0,56 for hver side som legges i Bokhylla. I statsbudsjettet for 2010 har Bokhylla fått akkurat det de ba om for å dekke summen rettighetshaverne har krav på, Siden NB og KOPINOR har kunnet skrive under på en avtale om dette, slipper vi i Norge å kontakte hver enkelt rettighetshaver. Fra salen kom det spørsmål fra Belgia om hvorfor tjenesten bare skulle være tilgjengelig for norske IP-adresser. Arbeidet i Europeana bygger på autentiseringsordninger, og IP-adresser er svært usikkert. Jon Bing svarte at vi har en koding for Bokhylla som er sterk – nemlig norsk språk. Få vil interessere seg for å hacke dette, etter hans mening!

Siste taler var Olav Stokkmo, som til og med fikk folk til å le! Han viste hvordan boka til Jon Bing, fra 1984 – The book is dead! Long live the book! (essays) ville bli “dratt” gjennom rettighetsklarereren. Så viste Olav fram en bok om organisasjonen IFRRO, de siste 25 år. Det var en bok forsamlingen ikke hadde hørt om. Olav sa at forfatteren så vidt hadde blitt funnet – man at de ikke fikk kontakt med henne, fordi hun er på en sydhavsøy! – Dermed ble boka puttet ned i ROW –” the Registry for Orphan Works”. Ikke rart – siden boka først ble utgitt dagen etter!

Yngve Slettholm, KOPINOR’s leder, fikk ordet i paneldebatten, og sa at avtalen med NB ikke bare skulle være en avtale med Biblioteksektoren, men en avtale for å sikre at kulturarven når ut til alle. Vi må finne det beste verktøyet for å håndtere alle rettighetene, og er i ferd med å skape noe som kan fungere. Jon Bing hadde nok den mest tankevekkende kommentaren – der han sa at folk måtte slutte å se på copyright som et problem, tvert imot er det løsningen på problemet. – Er det det - ?