Gjetere i kunnskapsallmenningen

Hvorfor skal vi bruke bibliotek når vi har fått Kindle? Med Kindle sparer jeg bussbilletten til biblioteket, jeg får tilgang til nesten 200.000 bøker på 60 sekunder og slipper å bruke lang tid på biblioteket. Sjøl om bibliotekaren kan gi meg tips om spennende bøker synes jeg Amazon-kundenes egne anbefalinger er vel så gode.

Som ivrig bruker av Amazons nye lesebrett så Aftenposten-jkournalist Per Kristian Bjørkeng mørkt på bibliotekets framtid. Det eneste lyspunktet var at biblioteket er et hyggeligere sted å være, enn å sitte aleine med lesebretten Kindle. Bjørkeng var første innleder på konferansen «Gjetere i kunnskapsallmenningen» som ble arrangert av Latina/lab. Latina er et akronym for Learning and teachiong in the digital world. Bak prosjektet står Pedagogisk Utviklingssenter og Læringssenteret ved Høgskolen i Oslo.

Dosent Harald Jarning fra Pedagogisk Utviklingssenter hadde et annet utgangspunkt. Han siterte gamle stortingsmeldinger og utredninger fra 80-åra hvor et av problemet var å hindre nye digitale klasseskiller. Ikke mellom de som hadde tilgang til informasjon og de som ikke hadde, men mellom de som kan nyttiggjøre seg informasjon og de som drukner i den. Det var også Tord Høiviks utgangspunkt: Kunnskapssamfunnet kan også kalles en oppmerksomhetsøkonomi. Knappheten på en vare strukturerer systemet, mente Tord. Det er ikke fordelingen av luft som preger Norge, for vi har nok luft. Derimot er det knapphet på oppmerksomhet. Vi trenger ikke først og fremst mer informasjon, men informasjon som vi vil ofre oppmerksomhet på.

Tone Moseid som er konstituert biblioteksdirektør i ABM-utvikling pekte på at det er grunnleggende organisasjonskunnskap at det ikke skjer store endringer hvis man ikke er utsatt for en trussel. Biblioteket er nå truet, sa Moseid som ellers understreket hvilken merverdi det ligger i å bruke et felles perspektiv på arkiv, bibliotek og museum. Det er imidlertid sterke motkrefter i sektorenes struktur, i sentraliseringen som foregår, i ulikt verdigrunnlag hvor bibliotekområdet er overraskende konservativt – og i alt for sterk profesjonsstyring.

Forfatter Eirik Newth ga et varmt forsvar for biblioteket som en institusjon som gjør atskillig mer enn å formidle bøker. Han viste eksempler på hvordan en blogg frørst og fremst kan bli et knutepunkt i et nettverk for viktige diskusjoner, på samme måte som biblioteket kan bli et fysisk knutepunkt for nettverksbygging. Teolog og lektor Bjarne Hansen fra Rommen skole i Groruddalen var også en elsker av det tradisjonelle biblioteket, men hadde innsett at framtida var digital. Hansen viste til Jorge Borges som mente at paradiset er et slags bibliotek. Å utvikle en digital didaktikk er utfordringa, mente Hansen som mente at skolen og biblioteket må utvikles som kompatible læringsarenaer.

Mitt innlegg handlet om hva studentene faktisk gjør i Læringssenteret. Det ble foretatt en tidsbruksundersøkelse av noen Erasmus-studenter i LS i vår. Den viste at bruk av PC er viktigere enn bruk av skriftlig materiale fra bibliotekets samlinger. 63 % av brukerne sitter med PC, 22 % sitter med trykte media. 3% av tida går med til kontakt med personalet eller låning av bøker. Men først og fremst viste undersøkelsen en overgang fra individuelt arbeid til kollektiv:Nesten like mange jobber sammen med PC som aleine, flere jobber sammen om bøker enn aleine. Læringssenteret ved HiO har et enormt høyt besøk. Når året er slutt vil det ha vært en million brukere innenfor dørene. I tillegg er utlånet svært høyt, blant de høyeste i landet. Også bruken av elektroniske kilder ligger over gjennomsnittet. Jeg trur det skyldes Læringssentermodellen vår, at studentene har Læringssenteret som arbeidsplass: her finner de grupperom, Pcer, leseplasser osv. Og når de er her, så låner de også bøker.

Allerede nå er hovedvekten av bibliotekenes samlinger digitale. Det har ikke betydd noen revolusjon for arbeidsmåter og rutiner. Det skyldes at digitale kilder i stor grad er blitt brukt som de analoge. Man har lest en tekst vertikalt fra begynnelse til slutt. Nå kommer det imidlertid endringer: Studentene leser kortere tekster, de leser vertikalt (hopper fra dokument til dokument), de bruker blogger osv. Bibliotekets framtid er ikke bundet til bøker. Biblioteket er et sted for læringsstøtte. Forskjellen mellom bibliotekarer og lærere er at bibliotekarene bør være orientert mot media, mens lærerne i større grad er orientert mot fagene. Bibliotekets viktigste samling er ikke lenger bøkene, men brukerne. Biblioteket skal gå fra å være et sted for konsumering av informasjon, til et sted for produksjon av læring/kunnskap.

Etter innledningene kom det som kanskje var det mest interessante, nemlig førstebibliotekarstipendiatenes framlegging av sine prosjektplaner. Det er store sammenfall i prosjekter, men likevel med viktige forskjeller. Både Anett, Heidi, Jannicke og Thomas vil ha prosjekter som går på aspekter ved informasjonskompetanse. Jingru vil arbeide mer teknisk, nemlig med tilrettelegging for informasjon på mobiltelefon. Hun presenterte en fascinerende video om hvilke muligheter som finnes: Don't tell, show it!

Førstebibliotekarene utgjør et stort miljø for bibliotekutvikling i Norge. 5 studenter som skal jobbe halvtid i 5 år, det utgjør 12,5 årsverk det!