Common sense is not common

I dag arrangerte Høgskolen i Oslo sin 10. Arbeidsmiljødag: Alle høgskolens ansatte inviteres til å droppe andre avtaler og arbeid og bruke dagen til å bli inspirert. Første mann ut var filosofen Henrik Syse som snakket om et anstendig samfunn og et anstendig arbeidsmiljø. Syse kryder foredraget med gode historier og eksempler, gjerne henta fra egen familie. Hadde foredraget vært presentert av en mann uten Syses formidlerevner hadde vi kanskje sagt at det er banalt. Men innholdet var ikke banalt, men likevel ganske enkelt og grunnleggende. Som Syse sa: Hans erfaring var at ”common nsense is not common”. Derfor må noen ting gjentas.

Syse snakka om at etikken – de teoretiske eller tillærte holdningen, må kombineres med moralen – hva vi egentlig gjør. Som profesjonelle yrkesutøvere påminte han oss om assymetrien som kan skje i møte mellom student og lærer – eller bibliotekar og bruker. Legen som har ansvar for mange fødsler, må skjønne at for det unge paret som skal ha barn for første gang, så er det bare deres fødsel som teller. I en slik situiasjon spør Syse hvem som har ansvar for å skape anstendighet og etisk handling?

Mennesket er en skjør gjenstand, sa Syse. Han viste til Astrid Nøkleby Heiberg som sa at det værste uttrykket hun visste var: Såpass får du da tåle! Hva om man ikke tåler det? Ofte utgjøres forskjellen mellom å tåle og ikke – at man blir sett. Og husk at det er forskjell mellom det som er lov og det som er godt, formante Syse midt mellom lattersalvene fra publikum.

Den palestinske forskeren Wajda Irfaeya snakket om personlig ansvar, som var temaet for hennes doktorarbeid. Budskapet var klart: Et godt arb eidsliv består av både fysiske forhold og et godt psykososialt miljø. Det er ikke nok å ha gode fysiske arbeidsbetingelser og ikke kollegene tar et personlig ansvar. Personlig ansvar handler om å kunne ta på seg ansvar for det man gjør, å være villig til å ta initiativ – samt å ha pliktfølelse.

Foredragene på Arbeidsmiljødagen kombineres med gode kulturinnslag. Dagen starta med hylling til to jubilanter, nemlig to såforskjellige som Knut Hamsun og Otto Nilsen. Seinere kom Tora Augestad med band og framførte flotte kabaretviser av Kurt Weill – på tysk, fransk, engelsk og norsk. Etter lunsjen var det Frikar-dansere som framførte både brasilsk kapoeira, streetdance og norsk Halling. Flott!

En fortjent Arbeidsmiljøpris gikk dette året til Tor Chr. Lagesen og Per Østerud, to HiO-veteraner som nå er aktive i HiOs seniorsenter. Det var en pris som tydelig gledet både mottakerne og publikum!

Siste program på dagen var operasanger Øystein Wiik som i forrykende tempo ville lære bort skuespilleryrkets hemmeligheter til bruk for pedagoger. Forsamlingen ble aktivisert både med kropp, stemme og øyne. Det er dristig å være avhengig av forsamlingens begeistring så seint på dagen, men Wiik klarte brasene blant annet med å engasjere hele forsamlingen som operakor til egen sang fra Porgy and Bess.