emtacl10 - emerging technologies in academic libraries

Anett og Åse Marit deltok på konferansen emtacl10 i Trondheim 26-28. april 2010.

Det beste og mest tankevekkende innlegget var uten tvil NTNU-student Ida Aalens ”I've got Google, why do I need you? A student's expectations of academic libraries”. Hun er en mer digital student enn de fleste, og når tom. hun synes Bibsys er for ”vanskelig” (lite intuitivt), hva gjør da andre studenter?

Program hun bruker:
• Notater i Evernote (gratis). Programmet kan gjenkjenne tekst i bilder, dvs. du kan ta bilder av teksten, men teksten er likevel søkbar
• Deler dokumenter med Google Docs (gratis). Man kan også jobbe samtidig i samme dokument
• Bedre selvdisiplin med Rescue time (gratis lettversjon) - program som kan blokkere “very distracting sites” for deg i en tidsperiode du selv angir
• Tester seg selv med Quizlet (gratis). Du må mate Quizlet med et regneark med to kolonner for spørsmål og svar = genererer quiz. Man kan også lagre ”flash cards” (notater) her
• Finner litteratur med Google Scholar (gratis). Hun har gitt opp Bibsys og andre databaser/grensesnitt. Men hun tror ikke at venner/medstudenter en gang vet om Google Scholar
• Bildre fra Flickr (gratis) - presentasjonene hennes hadde mange illlustrative bilder fra Flickr

Hvorfor skiftet hun til digitale notater?
Hun kan lese og skrive på pc samtidig! Bedre programvare, f.eks. Evernote og Google Docs. Digitale notater er fleksible, ikke-lineære og søkbare. Når hun tar notater noterer hun alltid referanser og sitater inkl. sidetall, og hun stoler på at hun valgte ut det essensielle da hun tok notatene = flash cards that work. På den måten trenger hun ikke boka mer, men repeterer og siterer ved hjelp av notatene sine. Det er enkelt å samarbeide i felles dokumenter i Google Docs, men da er det også viktig å sette arbeidsregler på forhånd, f.eks. bestemme at alle gjør endringer, i stedet for å gi beskjed til den som har skrevet det slik at den endrer osv. Og man sparer penger på digitale notater.

Hvordan finner hun litteratur?
Databaser er for vanskelige, brukeren gir opp. "Screentime does not make you competent”. Hun har gitt opp Bibsys og andre databaser og bruker Google Scholar i stedet.
“Should librarians even teach students anything?”
“The librarian’s logic is just as alien to me as the programmer’s logic. So should I adapt, or should you?”
Pc’en skal gjøre jobben, personen skal ta seg av tankevirksomheten.
Boktips: “About Face 3.0”
Learning by doing!

Hva er det egentlig en student skal drive med?
Mister hun viktige ferdigheter eller er hun bare mer effektiv?
”Focus on goals rather than tasks.”

Hva har hun lurt på som student, hva ønsker hun seg?
o Hvordan siterer jeg?
o Finnes det noen gode bøker om dette emnet?
o Ønsker at biblioteket kan fortelle henne at dette er en god artikkel/bok/tidsskrift
o Jeg ønsker et overblikk over hva som er gjort av forskning innen feltet?
o Hva gjør jeg med disse artiklene og avhandlingene?
o Ønsker lenker til tidligere eksamener
o Ønsker alle forelesninger online
o Ønsker lenker til bøker i pensumlista (finnes boka i bokhandel, på Amazone, i antikvariat?)
Men studenter tar heller imot råd fra medstudenter enn fra bibliotekarer…


En annen meget god presentasjon handlet om mobile bibliotektjenester:
Library trailblazing: implementing a student-focused, university-wide mobile portal. Graham McCarthy fra biblioteket ved Ryerson University fortalte at de har lekt seg fram til et enkelt, brukervennlig og lekkert mobilgrensesnitt. Underveis har de spurt studentene hvilke tjenester de ønsker på mobilen, og det viste seg at studentene ønsket mer enn bare tilgang til bibliotekets ressurser. Biblioteket har laget sin egen mobil-portal, samt være medvirkende i utviklingen av felles portal for universitetet. Ryerson-studentene kan bl.a. søke etter litteratur på mobilen, eller de kan søke på pc og sende katalogposten (gratis) til mobilen sin. De kan booke grupperom via mobilen, se på timeplaner, sjekke ledige student-pc-er m.m. Det er også muligheter for personifisering, noe som er populært. Prosjektet har vært veldig vellykket - studentene elsker mobil-tjenestene, og biblioteket har blitt mer synlig og vist at det kan mer enn bare bøker.

The Open University (UK) har laget tutorials i informasjonskompetanse tilpasset mobilen. Hassan Sheikh holdt innlegget Developing and mobilizing the information skills for students on the move: a study of information literacy content development and delivery in practice.
Safari = tutorial i informasjonskompetanse
iKnow = informasjonskompetanse for arbeidsplassen

Mobiltelefonen kan også enkelt brukes som skanner (etter at man har lastet ned en gratis applikasjon). University of Huddersfield har QR-koder (todimensjonale strekkoder) på sine katalogposter, hand-outs, koder på hylla, kontaktinformasjon osv. Dvs. at brukeren kan skanne strekkoden, og få informasjonen i klartekst på mobilen, noe Adrew Walsh viste eksempler på i sin presentasjon Blurring the boundaries between our physical and electronic libraries.

Det blir mer og mer aktuelt og populært med mulighet for personifisering, og biblioteket ved Karolinska Institutet (Glenn Haya, Erik Stattin and Åsa Jenslin) presenterte i innlegget Another look at personalization sine nye vevsider, hvor man kan gjøre personlige tilpasninger. Siden består av forskjellige blokker, brukeren kan velge innhold i de forskjellige blokkene og hvile blokker som skal vises. De har brukt open source content management systemet Drupal i kombinasjon med Shibboleth (login-tjeneste), og ble bl.a. inspirert av BBC, iGoogle og Netvibes.

University of Nottingham har en interaktiv bildevegg (stort smartboard) i biblioteket. Neil Smyth fortalte om dette i innlegget Thunderstorms in Hallward: visual learning and information persistence in academic libraries, og vektla bl.a.:
• Visual learning – meningsfult bilde sammen med relevant tekst.
• Ikke-lineære presentasjoner – max. 10 bilder og alle bildene vises hele tiden.
• Interaktivt – man kan gjøre merknader i presentasjonen rett på veggen.
• MultiSlide - plugin for PowerPoint

23 ting om 2.0 - noe for Læringssenteret?
What happens next? Life after 2.0-training in academic libraries
v/Karen Buset and Mariann Løkse (NTNU/University of Tromsø)

Clickers: a tool for improving pedagogics and assessment in academic libraries. Personal response systems in the classroom, fun or learning, or both?
Viola Kuldvere, Bente Rasch, Mari Lundevall and Line Nybakk Akerholt fra Universitetet i Oslo viste hvordan Clickers kan brukes i undervisning. Clickers er et responssystem hvor man kan måle deltakerenes kunnskaper eller meninger. Tilhørerne får utdelt et lite apparat som ligner på en fjernkontroll. Foreleseren stiller spørsmål og ber alle velge svaralternativ. Tilhørerne får en gitt tid til å svare, når tida er ute vises resultatet. Det er veldig viktig hvordan spørsmålene utformes. Dette skulle vi ønske Læringssenteret også kunne ha! Det aktiviserer tilhørerne, viser resultatene direkte og virker morsomt og motiverende.
Om prosjektet:
o http://ubtinget.wordpress.com/2009/10/23/det-klikker-for-det-matematisk-naturvitenskapelige-fakultetsbibliotek/
o http://www.ub.uio.no/umn/undervisningsgruppa/klikkerprosjekt.html

Småplukk og tips
• Finn 2.0-verktøyet du trenger: Go2web20 – web application index
• Alternativ til PowerPoint: Prezi slideshow (men anbefales ikke for de som lett blir svimle!). (James Toons emtacl-presentasjon er llaget med Prezi)
• Gratis referansehåndteringsprogrammer:
o Mendeley
o EasyBib
• Finne andre forskere, dele/synliggjøre forskning:
o ResearchGATE (forsker-nettverk)
o My Experiment
o SciVee – making science visible
– og mange andre lenker i Guus van den Brekels presentasjon
• Eksempler på open education:
o MIT OpenCourseWear
o Open Learn (The Open University):
o P2PU (Peer 2 Peer University)
o Factworld (forum for across the curriculum teaching)
o Open High School of Utah
o Talis aspire
• Anbefalt bok: Barbara Allen: Supporting research students (2010)

Lenker til alle presentasjoner og videoer av innleggene:
http://www.ntnu.no/ub/emtacl/?programme

Teknologiske trender

Bibliotekmøtet, Hamar 18.-19. mars

Jeg (Bettina) deltok 2 av 4 dager på det 72. norske bibliotekmøte. Konsentrerte meg om foredrag om vår digitale hverdag og veien videre.

Topp teknologiske trender
Første foredrag handlet om "topp teknologiske trender for bibliotek" og var en paneldebatt. Thomas Brevik (Sjøkrigsskolen) åpnet med å si at plattformuavhengighet er en topp trend. her må man finne løsninger som fungerer for alle/ de fleste og stille krav til leverandører. For LS sin del kan dette settes i lys av bla. lesebrett, e-bøker og mobilsatsing. Han oppfordret bibliotekarer til å tenke nytt og løsrive oss fra tankegangen bibliotek + åpningstid = sant. Heller alle steder, alle tider og hvor du er, når du vil. Cloud computing er også en trend vi må være obs på. Skyen (på norsk) er et begrep for programmer og tjenester som finnes tilgjengelig på veven. Lagring skjer ikke lokalt, men er tilgjengelig på nettet. Google-kontoer er et eksempel på dette. Bra for å senke kostnadene, men vi må ikke glemme å bevare dataene også for ettertiden.

Kim Tallerås (HiO) tok for seg linked data. Dette er et standard autoritetsspråk der det handler om å dele, tilgjengeliggjøre og knytte sammen data. Ved å ikke bare publisere rene nettsteder, men også råe data (metadata), blir veven et bedre sted. Dette gjelder bilder, bøker o.l.

Sølvi Tellefsen (Drammensbiblioteket) snakket om kunnskap og kultur som en topp trend. Sosiale medier er et verktøy, en markedsføringen av biblioteket. Men akkurat markedsføringsbiten bør vi bli bedre på. Tellefsen nevnte også at hvis man blir begrenset av dårlige kommunale nettsider/standardsider ved institusjonen, så må man tenke annerledes. Opprette egne nettsider/blogger o.l. slik at man kan bygge siden opp akkurat slik man ønsker. Eks. Drammens nettsider.

The future of the libraries
Dr. Klaus Ceynowa fra Bayerische Staatsbibliothek var en av foredragsholderne på "The future of the libraries". Han snakket om at bibliotekets mobiltjenester kom til å vokse seg større. I dag har bla. Worldcat og Library of Congress iPhone applikasjoner som er verdt å sjekke ut.

Om e-bøker vs. p-bøker (papir): "Hvis lukten av bøker er det eneste som holder oss tilbake vil det ikke ta lang tid før bøkene er død..". Steve Haber, mannen som utviklet Sony lesebrettet.

Ceynowa mener at bibliotekene må tenke nytt for å overleve. Biblioteket bør bli et sted for kulturell kommunikasjon og ha en wow! faktor over seg. Man kan eksempelvis bruke arkitekturen som en "unique selling point". Her kan jeg trekke inn et foredrag med Nye Deichman og deres planer. Ut i fra bildene og fremtidsidéene ser det lovende ut mht arkitektur og innhold. Her var et av hovedpoengene tilgjengelighet. Bokbestanden må ned, men bøkene som blir igjen skal være tilgjengelig for publikum istedenfor å støve ned i magasin. Det snakkes om kafé i første etg. og en døgnåpen avdeling.

På "The future of the libraries" var også Dagmar Langeggen fra BI biblioteket en av foredragsholderne. Hun fortalte om bibliotekets erfaringer med chat. For dem var dette en suksess og mer effektivt enn telefon. Forutsetter mye planlegging mht vaktlister. Her må personalet reagere fort mht svar til brukeren. For dem fungerer også Twitter bra. Dette fordi studentene blir oppfordret til å bruke Twitter også i tilknytningen til andre deler av skolegangen. På Facebook tipset hun oss om at det var lurt å la studentorganisasjonen reklamere for siden våres. BI biblioteket kjører også en del brukerundersøkelser istedenfor å prøve og feile. Sett i sammenheng med sosiale medier ble det nevnt på et annet foredrag at man behøver statistikk for å se hva som fungerer og ikke fungerer mht Facebook, Twitter, blogg o.l. Slike tjenester tar tid mht markedsføring og opparbeiding av tilhengerskare, men ser man at det ikke fungerer etter å ha testet det ut en stund, må man ikke tviholde på eks. Twitter bare for at alle andre er der..

Markedsføring av bibliotek
Jeg kunne ha skrevet mye mer om dette, men nøyer meg med å lenke til to andre interessante foredrag: Trekk inn brukerne for bedre markedsføring av biblioteket og
Gi et godt førsteinntrykk av biblioteket

DSpace-brukergruppemøte i Gøteborg

Når: 14-16 oktober 2009
Hvor: Gøteborg, Sverige
Konferanseprogram
Presentasjoner
Bilder

Jeg har vært på tredagers DSpace-konferanse i Gøteborg. DSpace er programvaren som ODA er basert på. Det var mange spennende og viktige presentasjoner, men den som skapte mest jubel var nok Stuart Lewis' presentasjon av DSpace versjon 1.6. Den forventes å være ferdig til bruk i februar 2010.

Nye funksjoner:

• Statistikk

Den innebygde statistikken i DSpace har til nå gitt veldig lite nyttig informasjon. Man har blant annet ikke kunnet se hvilke filer som blir lastet ned. De fleste brukerne har benyttet seg av tredjeparts-statistikk som Google Scholar. Statistikken som nå har blitt utviklet blir som et rammeverk. Det vil si at man får en ferdig basisversjon av statistikken (out-of-the-box), men at man selv kan gå inn og gjøre endringer i funksjoner og utseende. Man har dermed større muligheter til å tilpasse statistikken til hva man har behov for. Stor forbedring!

• Embargo

Mange utgivere/forlag opererer med såkalte embargoperioder. det vil si at en artikkel først kan publiseres etter typisk 6 eller 12 måneder. Tidligere har administrator måttet holde rede på dette selv samtidig som man legger inn dokumenter i DSpace. Nå kan man legge inn dokumentet og samtidig oppgi dato for når det kan publiseres, og så ordner DSpace alt for deg. Dette betyr betraktelig mindre arbeid for administrator.

• Felles metadata-redigering

En fantastisk funksjon! Dette kan brukes på enkeltdokumenter, hele samlinger, søkeresultat, ja nesten hva som helst. Når man har hentet frem dokumentene man vil redigere, så trykker man enkelt på "Edit metadata" og får lastet ned en csv.fil (Åpnes i Excel eller OpenOffice calc), og man får et regneark med de metadataene man vil redigere i klartekst. Ved bruk av regnearkets innebygde funksjoner (Søk og erstatt osv.) kan man så redigere mange elementer samtidig. Før så har man bare kunnet redigere ett og ett dokument, og da med mye innsats. Funksjonen kan også brukes til å flytte store mengder dokumenter mellom samlinger, og til å laste inn nye metadata (riktignok uten mulighet til å laste opp filer samtidig).

Dette er de tre hovedfunksjonene som kommer i versjon 1.6, men frykt ikke, det kommer masse mer også!

• Autoritetsregister

DSpace kommer nå til å ha bedre støtte for autoritetsregister. Noen vil følge med DSpace (kobling til Sherpa/Romeo for tidsskrift- og utgivernavn), men man har også mulighet til å legge til egne registre. Et nasjonalt forfatter-register er spesielt etterspurt.

• Innhøsting

Man har i tidligere versjoner kunnet la andre høste DSpace-arkiv via OAI-PMH. Nå kan man også høste inn andres samlinger til eget arkiv via denne protokollen. Man kan selv definere om man kun vil ha metadata, metadata + lenke til originaldokument, eller metadata  + originaldokument. Funksjonen gjør det enkelt å samle materiale om man for eksempel har flere DSpace-arkiv ved samme institusjon.

• Atom

Det vil nå bli mulig å lage RSS-feeder på enkeltsamlinger og søkeresultater. Det vil si at man enkelt kan holde rede på om det kommer inn nye dokumenter i samlinger man er interessert i.

 Til sammen 89 nye funksjoner, dette er altså bare en oversikt over de viktigste (og minst tekniske).

Alt i alt en spennende konferanse med masse innhold, gode presentasjoner og hyggelige mennesker. Arrangørene gjorde en kjempejobb, vi ble busset rundt i Gøteborg, og det var både mottakelser og omvisninger. Vi ble til og med hentet med buss på hotellene hver morgen og kjørt til konferansesenteret. Bussen kom kl. 08.00, triste greier for de av oss som aldri noensinne har rukket en hotellfrokost...

1st Conference on Open Access Scholarly Publishing - COASP

Når: 14-16 september 2009
Hvor: Lund, Sverige
Konferanse-program 
Webcast

Kort oppsummering:
Peter Suber var én av mange gode foredragsholdere. Han gikk igjennom 10 utfordringer for Open Access-utgivere, og presenterte mulige løsninger.

• Measurements: Impact Factor er ofte diskriminerende mot nyoppstartede tidsskrift. Vi trenger alternative målemetoder, slik at også OA-tidsskrifter kan "vinne IF-spillet".
• Opening up: Vi må fortelle brukerne hva de kan gjøre med dokumentene som er åpent tilgjengelig. Gratis (free of charge) er ikke det samme som libre (til fri benyttelse).
• Closing up: Forskjellen mellom prestige og quality. Quality kan man ha fra oppstart, mens prestige tar tid. 
• Quality: Noen kritiserer kvaliteten på OA-tidsskriftene, blant annet fagfellevurderingsprosessen. Suber innrømmer at noen OA-tidsskrifter har svakheter på det feltet, men det betyr ikke at alle OA-tidsskrifter er faglig svake. Lav prestige betyr ikke lav quality.
• Preservation: Dokumenter som publiseres må bevares for ettertiden. Løsningen som velges bør være OA-vennlig. (Libre tillater migrering og endring i format, gratis gjør ikke det!)
• Honesty: Det har vært skrekkeksempler på automatisk genererte artikler som har blitt tatt inn i OA-tidsskrifter (David-Andersen hoax). Noen brukere vil derfor for alltid tro at alle OA-tidsskrifter er humbug. Trenger f.eks. en OASPA code of conduct for å motbevise.
• Publication fees: Ødelegger fagfellevurderingsprosessen? Skremmer forfattere? Det er flere TA (Toll Access)-tidsskrifter som også krever publiseringsavgift!
• Sustainability: Mange tviler på at OA-tidsskrifter vil vare, fordi de kan da ikke tjene penger på å legge ut materiale gratis...? 
• Redirection: Mye av midlene er knyttet til TA-tidsskrifter. Pengene bør redirigeres fra abonnementsavgifter over til publisering i OA-tidsskrifter. Ikke så mange som har gjennomført denne redirigeringen ennå, vi mangler erfaringer.
• Strategy: Velge mellom "Gardening" (overleve, trives, lykkes, stelle med sitt), og "Activism" (argumentere, debattere, gå i mot motforestillinger)

Andre gode presentasjoner:
Geoff Builder - Crossref
Kan brukes til å unngå døde lenker. DOI. Unngå navneproblemer.

John Willinsky - Open source publishing platforms
Fortalte om oppbyggingen og utviklingen av OJS. Open Source. Gi noe tilbake til samfunnet.

Viktigst: Subers presentasjon som er beskrevet ovenfor ga et veldig klart bilde av utfordringene man støter på hvis man vil publisere OA-tidsskrifter. Det var også nyttig for meg å møte det norske OA- og DSpace-miljøet
Morsomst: John Willinsky er en underholdende og engasjert foredragsholder. Konferansieren var en tro kopi av Borat, både i utseende og bevegelser, og var underholdende han også. Dog noe ufrivillig.
Annet:Konferansen kunne vært bedre organisert. Det ble litt mange og lange pauser, som egentlig skulle inneholdt poster-sessions.