Ph.d.-kandidater og forskning

På Gardermoen 10 mars 2011 hadde Universitetet i Bergen, ved UBB, UBO, biblioteket ved HiB, biblioteket ved NHH og UB Aalborg, lagt opp til et seminar i forbindelse med prosjektet ”Information Management in Knowledge Creation” , http://inma.b.uib.no . Dette er et treårig prosjekt, sammensatt av personer fra flere norske og nordiske universiteter og høgskoler. De planlegger å lage en rapport ved avslutningen av prosjektet.

Over 75 personer deltok, og seminaret var avslutningen av prosjektets fase 1. De hadde søkt systematisk i 14 databaser etter stoff, og brukte funnene der til å lage spørsmål om Ph.d.-studentenes bruk av kilder og bibliotek. Så organiserte de 3 fokusgrupper med Ph.d.-studenter, og 2 fokusgrupper med veiledere. Her viste det seg at det var et bra samsvar mellom fokusgruppenes svar, og de utvalgte fagartiklene.. Til seminaret var det laget arbeidsark med utdrag av fokusgruppenes svar på spørsmålene, som ble brukt til gruppearbeid under siste del av seminaret.

For å gi bredere perpektiv på hvordan Ph.d.-studentene er, var Andrew Withworth invitert fra University of Manchester. Han presenterte verdibegrepene Subjektivitet, Objektivitet og Intersubjektivitet.

Gjennom flere hundre år har vitenskapen forsøkt å bygge opp kunnskap etter objektive kriterier. I dag erkjenner vi at ingenting er helt objektivt, Enkeltmenneskets verdier er grunnlaget for ens egen tenkning. Subjektive verdier må til for at den enkelte skal kunne tenke kreativt,og skape nye ting.

De verdiene som deles av flere, kalles intersubjektive verdier. Alle i samfunnet tilpasser seg til de intersubjektive verdiene. Blant annet er vi blitt vant til ikke å kritisere andre, og det er helt motsatt av det Ph.d.-studentene skal gjøre! Når de har skrevet sitt arbeid, og tumlet rundt med alle innspill fra likemenn, blir arbeidet til slutt stående som en del av det som er grunnlaget for ny kunnskap. Avhengig av hvordan det blir mottatt i samfunnet, vil dette bli en del av kunnskapen som uttrykker de objektive verdiene. I bibliotek passer vi på å skaffe kilder over hele spekteret av verdier. Men det kan være vanskelig å avsløre hele sektorer av ”counter-knowledge”, eller dårlig utført vitenskap.

Andrews bidrag peker på hvor forskjellige Ph.d.-studentene er, og hvor kulturavhengig de arbeider. Bibliotekene har på sin side etiske utfordringer i valget av databaser, når de stammer fra sterke kulturer – det er nok å tenke på engelskspråklige databaser i forhold til norsk språk. Mange grupper kommer ikke til uttrykk med sine saker, og det er viktig at den enkelte blir behandlet ut fra sine verdier, så langt det lar seg gjøre.

Han snakket også om læreres undervisningsstiler, der metoder finnes til alle de tre verditypene. Bibliotekarer bør være klar over hvordan de selv arbeider. Dette koblet han til informasjonskompetanse med de 6 modulene som er lansert av Christine Bruce. Vi har alle egne sett med verdier, når det gjelder hva relevans er, eller teknikken ”lære å lære”.

Vi er ikke særlig vant til å håndtere verdier, når det kommer til uttrykk i stoff. Vår Journal Club i HiO er et skritt i en riktig retning. Når vi underviser, er mye av vår kunnskap internalisert – det vil si at vi ikke lenger tenker over hvorfor ting er som de er. Vi bare gjør det.
Vi må bryte ned barrierer, slik at forskere internaliserer informasjonskompetanse!
Et nettsted: http://madigitaltechnologies.wordpress.com/infoliteracy/

Innhold: Media and information literacy for postgraduates and researchers
Bibliotekene vil hindre at folk skaper dårlig forskning – og vil underbygge bærekraftig kunnskapsutvikling. Derfor: Ikke fjern informasjonskompetanse – spre det!

Gunnhild Austrheim (UiB) forklarte hvordan de hadde søkt gjennom de 14 databasene, og inkludert og ekskludert artikler. Hovedfunn var at Ph.d.-kandidater ikke kan leddene i publisering, og at Open Access er lite kjent. De som kjente til det, opplevde det som ”raskere”.

Eystein Gullbekk (UiO) forklarte hvordan de hadde brukt metoden med fokusgruppeintervju. Her var interaksjonen mellom deltakerne i gruppene viktigst, for ved å forklare hverandre hva de holder på med, kom mye kunnskap til uttrykk.
Hvordan er funnene fra fokusgruppene?
• De tror de kan spare tid ved bruk av bibliotektjenester
• De ønsker å se et eksempel på god søkestrategi
• Referansehåndtering og –programmer, samt søkeopplæring ønskes
• De vil ha samhandling, ikke skriftlig veiledning
• Tverrfaglige arbeider blir dobbelt så vanskelig å gjennomføre
• Informasjonskompetanse må passes inn i lavere utdanning – man kjente ikke til det
• Engelske vevsider på norske bibliotek må være bedre enn i dag

Skreddersøm og samarbeid er viktige stikkord. Og vi må forstå arbeidsprosessen til Ph.d.-studentene.

Etelka T. Dahl (UiB) fra studieadministrasjonen ga et meget bra bilde av det europeiske (EHEA-FQ) og det norske kvalifikasjonsrammeverket. I dag har man nasjonale rammeverk etter Bologna-prosessen. Samtidig har EU arbeidet med et rammeverk for Lifelong Learning (LLL). Rammeverkene har litt ulike skalaer, men lar seg tilpasse til hverandre. Det vil si at vi har rammeverk for utdanningsnivå 1, 2 og 3 – kalt sykluser, der Ph.d. er 3. syklus.
Denne syklusens kvalifikasjonskrav er ute på høring fortsatt, etter å bli lansert 22.12.2010.

Man tenker seg at ”Diploma Supplement” vil legges til alle Ph.d.-avhandlinger med tiden. Her skal det stå hvilke kvalifikasjonskrav den bygger på, fra det nasjonale, EU’s LLL og til Bologna-kravene.

NOKUT har kommet med en detaljert forskrift i januar 2011. I februar i år har man også så vidt begynt å kikke på en egen forsker-klassifikasjon i 5 grupper.

Deltakerne på seminaret ble delt i 3 grupper, der noen skulle se på prosesser og verktøy, andre på opphavsrett og publisering, og sist på forskningsstøtte. Her ble smågrupper etablert, og alle ble så oppsummert til slutt. Flere framholdt at vi bare kan ha en rådgiver-rolle i forhold til Ph.d.-kandidater. Men vi har kanskje selv en bedre kunnskap om publisering enn de fleste i UoH. Skreddersøm og kurs er bra virkemidler – der vi bør ta hensyn til tid. BI inviterer forskere og Ph.d.-kandidater til hyggelige frokoster og lunsjer – noe som også andre kolleger lærer av. Nyttig tips!