Høsten 2010 har Anett Kolstad og jeg, Kristin Røijen, fulgt et 15 studiepoengs kurs i Høgskolen i Akershus, for å få bedre grep om hva KBP handler om. Høgskolen i Akershus har etablert dette studietilbudet etter mønster fra KBP i Høgskolen i Bergen, med deres hjelp.
Kursdeltakere
Vi gikk sammen med 33 personer fra helsevesenet, mange fra Langerud-prosjektet, Ahus, Lovisenberg, Bærum sykehus, Rikshospitalet og flere sykehjem. Det var fagutviklingssykepleiere, jordmødre, spesialsykepleiere og mange flere profesjoner der. Nils Gunnerød, Gerd Melsæter og Gøril Nordang fra SU/HiO, i tillegg til oss to.
Det var interessant å delta på kurset sammen med tilsatte innen helsesektoren, fordi vi jobbet sammen med dem om deres problemstillinger. Det var relevant for den hverdagen vi møter i Læringssenteret.
Kunnskapsbasert praksis
Kunnskapsbasert praksis består av komponentene: Erfaringsbasert kunnskap, Brukerbasert kunnskap og Forskningsbasert kunnskap, som alltid må sees på bakgrunn av en kontekst.
Her er lenken til et gratis nettkurs, med figurer og filmer, som viser hvordan man går fra trinn til trinn i modellen med 6 elementer:
http://kunnskapsbasertpraksis.no/index.php?action=static&id=156
Som Gry var inne på på P48’s tirsdagsmøte 12. oktober, ligner KBP på informasjonskompetanse. I Helsetjenesten er det vanlig å bygge på erfarings- og brukerperspektiv, men forskningsbasert, ny kunnskap mangler. For å bringe resultatene fra ny forskning ut i praksis, er det viktig at alle ansatte i helsetjenesten blir vant til å stille seg spørsmål om det kan være noe nytt å finne i databaser om praktiske forhold man jobber med.
Her ved Læringssenteret har vi jo godt samarbeid både med ergoterapiutdanningen og sykepleierutdanningen når det gjelder Læringssenterets opplæring i studieplanene. Prosjektet Langerudmodellen er et eksempel på hvordan en kombinerer de tre perspektivene. Ettersom det har vært en tverrfaglig gruppe som har deltatt på kurset fra dette prosjektet, har fokus blitt mye tydeligere for alle deltakerne. Det jobbes allerede nå med hvordan kompetanseoverføringen til øvrige praksisveiledere ved sykehjemmet skal skje. Se også artikkel om prosjektet i HiO-nytt denne måneden,
http://www.hio.no/Aktuelt/HiO-nytt/Styrking-av-praksis
PPS
Sykepleiere har et system som heter Praktiske Prosedyrer i Sykepleietjenesten (PPS), som kommer fra AKRIBE, forlaget til Sykepleierforbundet. Hittil har man som regel holdt seg oppdatert via PPS, som representerer et høyt nivå innen erfaringskunnskapen.
Kritisk vurdering av forskningsartikler, P-verdi og andre mål
Vi lærte om ulike typer studiedesign og å være kritiske når vi leser forskningsartikler. Ulike sjekklister ble brukt som hjelpemiddel for å undersøke kvaliteten. Artikler som man i utgangspunktet hadde tiltro til, viste seg å ha lav kvalitet. Det kunne ha å gjøre med at målet for forskningen ikke framgikk klart nok, at metodebruken var svak, at undersøkelsens resultater ikke kunne etterprøves eller at resultatet ikke ble diskutert tilstrekkelig.
Kurset på HiAk lærte oss mye om hvordan forskning foregår, og målene som forekommer i artikler. Typisk eksempel: P-verdi
Å holde KBP ved like over tid
Hvordan utvikle KBP i alle helsetjenester? En ergoterapeut fra Diakonhjemmet forklarte hvordan hun gikk i kompaniskap med en fagutviklingskoordinator, som tar problemstillinger, og hjelper til med PICO. Ved artikkelfunn tolker hun innholdet etter sjekklistebruk – og da søker folk selv, og drøfter så om resultater kan brukes i praksis. Dette er blitt en kultur i Diakonhjemmet, der Biblioteket leverer stoffet, og hjelper til med søkingen.
I Lørenskog kommune skal de nå utvikle Fagringer for å drive med KBP i et lengre perspektiv. De vil få med seg ildsjeler og studenter, og kanskje få lærere HiAk – HiO som ringledere (!)
”Journal Club” var også et forslag som noen av deltakerne ønsket seg. I Læringssenteret vårt har Gry tatt til orde for at vi kan lage en slik klubb for vårt eget fag!
Dette kurset ved HiAK anbefales for våre kolleger som betjener studenter og ansatte ved helsefag og sykepleie.
Hilsen Anett og Kristin, 25. oktober 2010.
mandag 25. oktober 2010
tirsdag 12. oktober 2010
Bibliotekene fortsatt opptatt av folkeopplysning
Å spre informasjon om hva som skaper god helse er noe av det viktigste vi kan gjøre for å forhindre spredning av sykdom. Vi er bibliotekarer. Derfor er formidling av helseinformasjon vår hovedoppgave. Slik startet Cynthia Kimani fra Kenya sin presentasjon på Ahila-konferansen i Ouagadougou. Her er folkeopplysningstanken levende!
Cynthia er leder av Ken-Ahila – den kenyanske delen av den afrikanske sammenslutningen av helsebibliotekarer. De driver opplæring av leger, sykepleiere og andre helsearbeidere i informasjonsferdigheter. Ikke overraskende er det mest vellykket å arbeide med sykepleierne. Ken-Ahila arrangerer konferanser og kurser for helsearbeidere, de setter opp diskusjonsblogger og driver selvsagt også workshops og opplæring av andre bibliotekarer. Cynthia har foretatt en undersøkelse blant de som har deltatt i opplæring. De er godt fornøyd med opplæringen i informasjonssøking i søkemotorer og fag-kilder, mens opplæringen i bruk av frie søkeord kontra kontrollerte termer, oppfattes som helt irrelevant. I tillegg er det slik at mange helsearbeidere burde hatt grunnleggende IT-opplæring først slik at ikke mye tid på kurset går bort til å lære dem å bruke f.eks en datamus!
Formidling av helseinformasjon er tema i flesteparten av presentasjonene på konferansen: Fra Elfenbenskysten, Ghana, Mali, Senegal, Kongo osv. En representant for Sierra Leone forteller hvordan barna vet mer enn foreldrene. De vet at pappa ikke må sove utenfor mygg-nettet. De vet hvordan mamnma bedre kan sørge for at vannet hun bruker til matlaging er rent. Men tradisjonen tillater ikke at barna lærer foreldrene, men det kan bibliotekarene!
De store utfordringene er å spre kunnskap relatert til familieplanlegging, kvinnehelse særlig i forbindelse med graviditet og fødsel, malaria, diabetes og selvsagt HIV/AIDS.
Symphrose Ouma fortalte om et prosjekt blant masaiene i området Olosho-oibor i Kenya. Ideene om et formidlingsprosjekt ble drøftet med Julia Royall i National Library of Medicine i USA. Hun hadde lenge interessert seg for Kenya. Hun skaffet 5000 dollar i finansiering. Så gikk de i gang med å etablere et ressurssenter med TV, DVD-spiller og brosjyrer. De engasjerte lokalsamfunnet til diskusjon og dialog gjennom dokketeater, dramagrupper og underholdning. To ganger i året setter de opp et lese-telt med bøker, brosjyrer, klovn og teater i tillegg til en buss full med medesinerstudenter fra Nairobi. De får gode tilbakemeldinger, hemmeligheten er at de til forskjell fra tidligere har informasjon på masai-språk og ikke engelsk eller kiswahili. Nå håper Ken-Ahila å spre dette til andre landsbyer!
Disse bibliotekarene er ikke fornøyd med å skaffe tilgang til kunnskap, å foreta bestilte dypdykk i informasjon for å finne svar på enkeltspørsmål. De er opptatt av dissemination –som er altså det store begrepet her. I Norge brukes det knapt mer i bibliotek-kretser. Brukes det så gjelder det barn. Hva vet vi om formidling? Er det viktig å vite noe?
Språk er ofte et problem. Det er vanlig med mange lokale språk og at et europeisk språk er felles nasjonalt språk – men i realiteten et fremmedspråk. De som har fransk som nasjonalt språk klager ovber tilgang til kunnskapskilder på fransk. I Mosambik er fellesspråket portugisisk samtidig som landet er klemt mellom havet og engelsktalende land. Kameraten fra Kapp Verde var godt fornøyd med portugisisk, men da fikk han beskjed om at de var heldige som ikke skulle bygge opp et land etter 16 års frigjøringskrig. Helseinformasjonen må produseres i det språket folk bruker til daglig, mens bibliotekarene må kunne bruke kilder som ofte er på engelsk.
Her på konferansen foregår mye på fransk med simultanoversettelse til engelsk med en aksent som jeg ikke er veldig vant med. Jeg kan dessverre ikke fransk, men det er jo mitt problem framfor andre som unnskylder seg at de ikke er gode i engelsk.
Løft for tilgang til medisinske elektroniske kilder i Afrika – snubler i passordbegrensninger
I 2002 etablerte Verdens Helseorganisasjon (WHO) Hinari-prosjektet. Det er det største skritt som noen gang er tatt for å redusere informasjonsgapet mellom rike og fattige land, i følge Grace Ajuvon som er bibliotekleder i Nigeria. Hinari gir tilgang til over 7000 elektroniske tidsskrifter innen biomedisin, medisin og helse. Tilgang gis til ikke-kommersielle institusjoner og organisasjoner i land med en bruttonasjonalinntekt på under 1250 US-dollar.
I Nigeria er det 120 institusjoner som har tilgang, forteller Grace, men erfaringen er at databasen brukes for lite. Hun har gjennomført en undersøkelse blant universiteter, universitetssykehus og helsesentra i Sør-Nigera for å finne ut hva som er hinderet for økt bruk. Hun presenterte undersøkelsen på AHILA-konferansen i Ouagadougou.
Hovedfunnene var kanskje ikke overraskende, men likevel et stort tankekors: Brukerne kjenner til Hinari. I institusjoner med brukeropplæring er det godt over 90 %, i andre institusjoner ligger kjennskapen på noe over 60 %. De fleste sier at de fikk kjennskap til Hinari gjennom en kollega. Selvfølgelig er det slik at det er flere som bruker Hinari blant de som har fått opplæring. Brukerne sier ellers at de klarer å bruke databasen uten hjelp. Hvis de kommer inn i den. Hele 35 % sier nemlig at de ikke kom inn forrige gang de prøvde pga vansker med passord. I Afrika kan kunnskap om helse virkelig bety liv eller død. Her har verdenssamfunnet i form av WHO fått de store forlagene på banen ved å tilby kunnskap i en rimelig form, men så faller de ut fordi det legges så store begrensninger på distribusjon av passord.
Bibliotekene har fått klare restriksjoner. Har du passord i en institusjon må du ikke bruke det ved institusjoner i andre land – sjøl om det er i andre afrikanske land som omfattes av tilgang til Hinari. Du må ikke laste ned for mye. Du må ikke legge passordet på nettet. Tre institusjoner i Nigera har fått tilgangen inndratt. En av delegatene på konferanbsen arbeidet for en internasjonal hjelpeorganisasjon i Afrika. Fordi det er en internasjonal organisasjon, får de ikke tilgang. Vi er altså vitne til et underforbruk av kunnskapskilder som lett kunne vært løst – helst ved at man ikke begrenser tilgangen men er positiv til økt bruk av kunnskapen. Pengene og kreftene må ikke legges i å begrense kunnskapsspredning som kan redde liv. Problemene er parallelle i Norge, men konsekvensene ikke så groteske som i Afrika. Erfaringene er der som her, at passord som gir materialet virkelig beskyttelse, også sørger for at brukerne ikke får tilgang. Et alternativ burde være enten å åpne materialet eller å ha begrensning på ip-nummer eller domene.
På konferanse i Ouagadougou
Hvert andre år arrangerer Ahila som er en sammenslutning av folk som jobber med helseinformasjon og helse-bibliotekarer sin konferanse. Den 12. konferansen er nå i Burkina Faso og jeg deltar for å holde foredrag.
Flyplassen i Ouagadougou i Burkina Faso er ikke stor, nærmest noen brakker, muligens under opp-pussing. Jeg hadde ikke visa og ble stoppet i passkontrollen. Jeg gikk til visa-kontor-skranken og fylte ut søknad. Siden jeg ikke hadde burkinske francs, beholdt de passet og ba meg komme tilbake neste morgen for å betale. Jeg trodde jeg kunne betale med US dollar, men det gikk ikke. Når det vel var over var betjeningen i passkontrollen borte. Jeg gikk ut i ankomsthallen der bagasjen ble kjørt inn på traller. Ankomstrommet var åpent mot gata så der var det fullt av folk, ikke bare passasjerer. Kofferten kom som den skulle. På forhånd hadde jeg lest skrekkhistorier om fremmede som gikk av sted med bagasjen.
Grei reise fra Europa – verre i Afrika
Reisen fra Oslo til Burkina Faso gikk greit. SAS foreslo riktignok en reise som skulle ta et døgn via Stockholm og Addis i Etiopia. Med tilsvarende pris. Men Brussels Air hadde en effektiv rute Oslo-Brussel-Ouagadougou. Det var verre for mange av afrikanerne. Deltakerne fra Mosambik kom via Paris. Maria fra Uganda brukte lenger tid og betalte mer enn meg. Flyforbindelsene er dårlig utbygd og dyre. Kenyanerne er stolte av sitt flyselskap – Kenya Air – the pride of Africa! Men også de mista bagasjen!
I dag har jeg vært på flyplassen for å hente passet. Dessverre hadde jeg bare store sedler og passkontoret kunne ikke veksle. Derfor ble jeg bedt om å komme tilbake dagen etter. Det hadde jeg lite lyst til. Drosje til og fra flyplassen kostet dessuten mer enn det jeg skulle ha igjen i vekslepenger. Det hører med til historien at samtalen foregikk på fransk – et språk jeg dessverre ikke kan. Å be dem beholde vekslepengene var en dårlig løsning, de var ubestikkelige. Jeg synes jeg var smart da jeg gikk utenfor og fikk vekslet 10.000.franc-seddelen i 9.000 i småsedler. Dermed kunne jeg betale. Vise-dama kunne da glad meddele meg at når jeg kommer i morgen vil visumet være klart!
Sprengt tidsramme
På forhånd var jeg overrasket over et så strengt program med nye talere hvert 15. minutt. Det gikk da heller ikke. Vi startet en halvtime etter skjema: Åpningsseremoni der sponsorer, ikke minst myndigheter og alle som var involvert i planleggingen av konferansen ble høytidelig takket. Grunnen til at vi kom seint i gang var at vi ventet på statssekretæren i Burkinas helsedepartement. Da han kom reiste alle seg og klappet. Tidsetterslepet ble verre utover dagen, til tross for at mange av innlederne ikke var til stede. Visstnok er det problemer med å få visa. Ikke alle kan gjøre som meg å kjøpe et dyrt visum på flyplassen.
Bibliotekarer må bli lærere.
Utfordringene i Afrika er selvfølgelig vanvittig mye større enn hos oss, sjøl om de i stor grad er de samme: Vi er kommet langt når det gjelder antallet PCer og tilgang til internett. Det er ennå et problem i de fleste afrikanske land, mange steder er det også mangel på stabil elektrisk kraft. Tilgang til gode internettkilder er også et større problem som følge av manglende finansiering. Salomon Suleimani fra Ghana var opptatt av at bibliotekarer må bli mer lærere, og opplæring i informasjonskompetanse må integreres i fagplanene på universitetene. Hørt det før? Klasserommet er blitt inadekvat. Bibliotekarene må ta et oppgjør med det, vi må propagandere for livslang og problembasert læring! Vi trenger en koalisjon av utdannere, fagfolk i de ulike disiplinene og bibliotekarer. Biblioteket må spille en sentral rolle i utdanninga samtidig som vi må bli lederne som står først for teknologisk endring.
Vi må lære studentene om kvalitet på informasjon. En presentasjon handlet om bruk av Endnote. Det var det mange som kunne ønske seg, men det lå langt utafor økonomisk mulighet. Det ble en ivrig debatt om Google Scholar – er det bra eller ikke?
--
Jeg samler utsagn jeg kan bruke når jeg på onsdag skal presentere samarbeidet mellom Makerere Universitetsbibliotek, Universitetsbiblioteket i Bergen og Læringssenteret ved HiO. Vi planlegger en tre ukers kurs i Kampala i neste sommer som nettopp handler om å gi folk en forståelse av – og ferdigheter – til å bruke digitale verktøy kombinert med pedagogisk kunnskap.
På konferansen er det stort sett folk fra departementene og fra universiteter, men de forteller også om det store behovet for folkeopplysning. En kar fortalte om folk som fikk diagnosen diabetes. Folketradisjonen sier at da dør de fort. Legene har ikke så mye tid til å gi god informasjon. Problemet – slik det ble fortalt fra Senegal- er at man er vant med muntlige kilder og at det ikke finnes skriftlig informasjon. Her har bibliotekene åpenbart en jobb og gjøre. Den har Nasjonalbiblioteket i Kenya startet. De har 54 biblioteker spredd utover landet, som nå gir tilgang til bl.a. HIV og AIDS-informasjon. På et møte mellom helsearbeidere og bibliotekarer viste det seg at helsearbeiderne ikke hadde noen ide om at biblioteket kunne være en viktig folkeopplyser, mens bibliotekene ikke
var flinke nok til å hente informasjon fra helsearbeiderne om lokale forhold.
Det er mange flotte og hyggelige mennesker på konferansen: Damer i fargerike kjoler, stramme menn i mørke dresser hvor jakka oftest er knappet – stort sett uten at den viser noen mage. Kleskoden er dress om dagen, løs snipp med t-skjorter om kvelden.
Jeg har akkurat kommet tilbake fra en liten tur i gata der vi bor. Man blir overfalt at selgere og tiggere. Men jeg lot meg overtale av noen unge menn til å bli med til butikken deres. Det vil si en liten gatestand som de hadde. Jeg endte med en burkina-faso-drakt for menn og et par små skulpturer. De gjorde sikkert en god handel, men det synes jeg også at jeg gjorde – så da er vi alle fornøyd. Det kan ikke være så galt når jeg prutet ned til under tredjeparten av prisen..
Mens jeg sto og handlet så gikk forresten strømmen - i hele byen så det ut til. Da blei jeg litt bekymra, det var skikkelig mørkt. Men det var nok ikke så uvanlig for det kom fort lommelykter på banen.
Bildet: Forfatteren sammen med to bibliotekarer fra Elfenbenskysten
tirsdag 3. august 2010
emtacl10 - emerging technologies in academic libraries
Anett og Åse Marit deltok på konferansen emtacl10 i Trondheim 26-28. april 2010.
Det beste og mest tankevekkende innlegget var uten tvil NTNU-student Ida Aalens ”I've got Google, why do I need you? A student's expectations of academic libraries”. Hun er en mer digital student enn de fleste, og når tom. hun synes Bibsys er for ”vanskelig” (lite intuitivt), hva gjør da andre studenter?
Program hun bruker:
• Notater i Evernote (gratis). Programmet kan gjenkjenne tekst i bilder, dvs. du kan ta bilder av teksten, men teksten er likevel søkbar
• Deler dokumenter med Google Docs (gratis). Man kan også jobbe samtidig i samme dokument
• Bedre selvdisiplin med Rescue time (gratis lettversjon) - program som kan blokkere “very distracting sites” for deg i en tidsperiode du selv angir
• Tester seg selv med Quizlet (gratis). Du må mate Quizlet med et regneark med to kolonner for spørsmål og svar = genererer quiz. Man kan også lagre ”flash cards” (notater) her
• Finner litteratur med Google Scholar (gratis). Hun har gitt opp Bibsys og andre databaser/grensesnitt. Men hun tror ikke at venner/medstudenter en gang vet om Google Scholar
• Bildre fra Flickr (gratis) - presentasjonene hennes hadde mange illlustrative bilder fra Flickr
Hvorfor skiftet hun til digitale notater?
Hun kan lese og skrive på pc samtidig! Bedre programvare, f.eks. Evernote og Google Docs. Digitale notater er fleksible, ikke-lineære og søkbare. Når hun tar notater noterer hun alltid referanser og sitater inkl. sidetall, og hun stoler på at hun valgte ut det essensielle da hun tok notatene = flash cards that work. På den måten trenger hun ikke boka mer, men repeterer og siterer ved hjelp av notatene sine. Det er enkelt å samarbeide i felles dokumenter i Google Docs, men da er det også viktig å sette arbeidsregler på forhånd, f.eks. bestemme at alle gjør endringer, i stedet for å gi beskjed til den som har skrevet det slik at den endrer osv. Og man sparer penger på digitale notater.
Hvordan finner hun litteratur?
Databaser er for vanskelige, brukeren gir opp. "Screentime does not make you competent”. Hun har gitt opp Bibsys og andre databaser og bruker Google Scholar i stedet.
“Should librarians even teach students anything?”
“The librarian’s logic is just as alien to me as the programmer’s logic. So should I adapt, or should you?”
Pc’en skal gjøre jobben, personen skal ta seg av tankevirksomheten.
Boktips: “About Face 3.0”
Learning by doing!
Hva er det egentlig en student skal drive med?
Mister hun viktige ferdigheter eller er hun bare mer effektiv?
”Focus on goals rather than tasks.”
Hva har hun lurt på som student, hva ønsker hun seg?
o Hvordan siterer jeg?
o Finnes det noen gode bøker om dette emnet?
o Ønsker at biblioteket kan fortelle henne at dette er en god artikkel/bok/tidsskrift
o Jeg ønsker et overblikk over hva som er gjort av forskning innen feltet?
o Hva gjør jeg med disse artiklene og avhandlingene?
o Ønsker lenker til tidligere eksamener
o Ønsker alle forelesninger online
o Ønsker lenker til bøker i pensumlista (finnes boka i bokhandel, på Amazone, i antikvariat?)
Men studenter tar heller imot råd fra medstudenter enn fra bibliotekarer…
En annen meget god presentasjon handlet om mobile bibliotektjenester:
Library trailblazing: implementing a student-focused, university-wide mobile portal. Graham McCarthy fra biblioteket ved Ryerson University fortalte at de har lekt seg fram til et enkelt, brukervennlig og lekkert mobilgrensesnitt. Underveis har de spurt studentene hvilke tjenester de ønsker på mobilen, og det viste seg at studentene ønsket mer enn bare tilgang til bibliotekets ressurser. Biblioteket har laget sin egen mobil-portal, samt være medvirkende i utviklingen av felles portal for universitetet. Ryerson-studentene kan bl.a. søke etter litteratur på mobilen, eller de kan søke på pc og sende katalogposten (gratis) til mobilen sin. De kan booke grupperom via mobilen, se på timeplaner, sjekke ledige student-pc-er m.m. Det er også muligheter for personifisering, noe som er populært. Prosjektet har vært veldig vellykket - studentene elsker mobil-tjenestene, og biblioteket har blitt mer synlig og vist at det kan mer enn bare bøker.
The Open University (UK) har laget tutorials i informasjonskompetanse tilpasset mobilen. Hassan Sheikh holdt innlegget Developing and mobilizing the information skills for students on the move: a study of information literacy content development and delivery in practice.
Safari = tutorial i informasjonskompetanse
iKnow = informasjonskompetanse for arbeidsplassen
Mobiltelefonen kan også enkelt brukes som skanner (etter at man har lastet ned en gratis applikasjon). University of Huddersfield har QR-koder (todimensjonale strekkoder) på sine katalogposter, hand-outs, koder på hylla, kontaktinformasjon osv. Dvs. at brukeren kan skanne strekkoden, og få informasjonen i klartekst på mobilen, noe Adrew Walsh viste eksempler på i sin presentasjon Blurring the boundaries between our physical and electronic libraries.
Det blir mer og mer aktuelt og populært med mulighet for personifisering, og biblioteket ved Karolinska Institutet (Glenn Haya, Erik Stattin and Åsa Jenslin) presenterte i innlegget Another look at personalization sine nye vevsider, hvor man kan gjøre personlige tilpasninger. Siden består av forskjellige blokker, brukeren kan velge innhold i de forskjellige blokkene og hvile blokker som skal vises. De har brukt open source content management systemet Drupal i kombinasjon med Shibboleth (login-tjeneste), og ble bl.a. inspirert av BBC, iGoogle og Netvibes.
University of Nottingham har en interaktiv bildevegg (stort smartboard) i biblioteket. Neil Smyth fortalte om dette i innlegget Thunderstorms in Hallward: visual learning and information persistence in academic libraries, og vektla bl.a.:
• Visual learning – meningsfult bilde sammen med relevant tekst.
• Ikke-lineære presentasjoner – max. 10 bilder og alle bildene vises hele tiden.
• Interaktivt – man kan gjøre merknader i presentasjonen rett på veggen.
• MultiSlide - plugin for PowerPoint
23 ting om 2.0 - noe for Læringssenteret?
What happens next? Life after 2.0-training in academic libraries
v/Karen Buset and Mariann Løkse (NTNU/University of Tromsø)
Clickers: a tool for improving pedagogics and assessment in academic libraries. Personal response systems in the classroom, fun or learning, or both?
Viola Kuldvere, Bente Rasch, Mari Lundevall and Line Nybakk Akerholt fra Universitetet i Oslo viste hvordan Clickers kan brukes i undervisning. Clickers er et responssystem hvor man kan måle deltakerenes kunnskaper eller meninger. Tilhørerne får utdelt et lite apparat som ligner på en fjernkontroll. Foreleseren stiller spørsmål og ber alle velge svaralternativ. Tilhørerne får en gitt tid til å svare, når tida er ute vises resultatet. Det er veldig viktig hvordan spørsmålene utformes. Dette skulle vi ønske Læringssenteret også kunne ha! Det aktiviserer tilhørerne, viser resultatene direkte og virker morsomt og motiverende.
Om prosjektet:
o http://ubtinget.wordpress.com/2009/10/23/det-klikker-for-det-matematisk-naturvitenskapelige-fakultetsbibliotek/
o http://www.ub.uio.no/umn/undervisningsgruppa/klikkerprosjekt.html
Småplukk og tips
• Finn 2.0-verktøyet du trenger: Go2web20 – web application index
• Alternativ til PowerPoint: Prezi slideshow (men anbefales ikke for de som lett blir svimle!). (James Toons emtacl-presentasjon er llaget med Prezi)
• Gratis referansehåndteringsprogrammer:
o Mendeley
o EasyBib
• Finne andre forskere, dele/synliggjøre forskning:
o ResearchGATE (forsker-nettverk)
o My Experiment
o SciVee – making science visible
– og mange andre lenker i Guus van den Brekels presentasjon
• Eksempler på open education:
o MIT OpenCourseWear
o Open Learn (The Open University):
o P2PU (Peer 2 Peer University)
o Factworld (forum for across the curriculum teaching)
o Open High School of Utah
o Talis aspire
• Anbefalt bok: Barbara Allen: Supporting research students (2010)
Lenker til alle presentasjoner og videoer av innleggene:
http://www.ntnu.no/ub/emtacl/?programme
Det beste og mest tankevekkende innlegget var uten tvil NTNU-student Ida Aalens ”I've got Google, why do I need you? A student's expectations of academic libraries”. Hun er en mer digital student enn de fleste, og når tom. hun synes Bibsys er for ”vanskelig” (lite intuitivt), hva gjør da andre studenter?
Program hun bruker:
• Notater i Evernote (gratis). Programmet kan gjenkjenne tekst i bilder, dvs. du kan ta bilder av teksten, men teksten er likevel søkbar
• Deler dokumenter med Google Docs (gratis). Man kan også jobbe samtidig i samme dokument
• Bedre selvdisiplin med Rescue time (gratis lettversjon) - program som kan blokkere “very distracting sites” for deg i en tidsperiode du selv angir
• Tester seg selv med Quizlet (gratis). Du må mate Quizlet med et regneark med to kolonner for spørsmål og svar = genererer quiz. Man kan også lagre ”flash cards” (notater) her
• Finner litteratur med Google Scholar (gratis). Hun har gitt opp Bibsys og andre databaser/grensesnitt. Men hun tror ikke at venner/medstudenter en gang vet om Google Scholar
• Bildre fra Flickr (gratis) - presentasjonene hennes hadde mange illlustrative bilder fra Flickr
Hvorfor skiftet hun til digitale notater?
Hun kan lese og skrive på pc samtidig! Bedre programvare, f.eks. Evernote og Google Docs. Digitale notater er fleksible, ikke-lineære og søkbare. Når hun tar notater noterer hun alltid referanser og sitater inkl. sidetall, og hun stoler på at hun valgte ut det essensielle da hun tok notatene = flash cards that work. På den måten trenger hun ikke boka mer, men repeterer og siterer ved hjelp av notatene sine. Det er enkelt å samarbeide i felles dokumenter i Google Docs, men da er det også viktig å sette arbeidsregler på forhånd, f.eks. bestemme at alle gjør endringer, i stedet for å gi beskjed til den som har skrevet det slik at den endrer osv. Og man sparer penger på digitale notater.
Hvordan finner hun litteratur?
Databaser er for vanskelige, brukeren gir opp. "Screentime does not make you competent”. Hun har gitt opp Bibsys og andre databaser og bruker Google Scholar i stedet.
“Should librarians even teach students anything?”
“The librarian’s logic is just as alien to me as the programmer’s logic. So should I adapt, or should you?”
Pc’en skal gjøre jobben, personen skal ta seg av tankevirksomheten.
Boktips: “About Face 3.0”
Learning by doing!
Hva er det egentlig en student skal drive med?
Mister hun viktige ferdigheter eller er hun bare mer effektiv?
”Focus on goals rather than tasks.”
Hva har hun lurt på som student, hva ønsker hun seg?
o Hvordan siterer jeg?
o Finnes det noen gode bøker om dette emnet?
o Ønsker at biblioteket kan fortelle henne at dette er en god artikkel/bok/tidsskrift
o Jeg ønsker et overblikk over hva som er gjort av forskning innen feltet?
o Hva gjør jeg med disse artiklene og avhandlingene?
o Ønsker lenker til tidligere eksamener
o Ønsker alle forelesninger online
o Ønsker lenker til bøker i pensumlista (finnes boka i bokhandel, på Amazone, i antikvariat?)
Men studenter tar heller imot råd fra medstudenter enn fra bibliotekarer…
En annen meget god presentasjon handlet om mobile bibliotektjenester:
Library trailblazing: implementing a student-focused, university-wide mobile portal. Graham McCarthy fra biblioteket ved Ryerson University fortalte at de har lekt seg fram til et enkelt, brukervennlig og lekkert mobilgrensesnitt. Underveis har de spurt studentene hvilke tjenester de ønsker på mobilen, og det viste seg at studentene ønsket mer enn bare tilgang til bibliotekets ressurser. Biblioteket har laget sin egen mobil-portal, samt være medvirkende i utviklingen av felles portal for universitetet. Ryerson-studentene kan bl.a. søke etter litteratur på mobilen, eller de kan søke på pc og sende katalogposten (gratis) til mobilen sin. De kan booke grupperom via mobilen, se på timeplaner, sjekke ledige student-pc-er m.m. Det er også muligheter for personifisering, noe som er populært. Prosjektet har vært veldig vellykket - studentene elsker mobil-tjenestene, og biblioteket har blitt mer synlig og vist at det kan mer enn bare bøker.
The Open University (UK) har laget tutorials i informasjonskompetanse tilpasset mobilen. Hassan Sheikh holdt innlegget Developing and mobilizing the information skills for students on the move: a study of information literacy content development and delivery in practice.
Safari = tutorial i informasjonskompetanse
iKnow = informasjonskompetanse for arbeidsplassen
Mobiltelefonen kan også enkelt brukes som skanner (etter at man har lastet ned en gratis applikasjon). University of Huddersfield har QR-koder (todimensjonale strekkoder) på sine katalogposter, hand-outs, koder på hylla, kontaktinformasjon osv. Dvs. at brukeren kan skanne strekkoden, og få informasjonen i klartekst på mobilen, noe Adrew Walsh viste eksempler på i sin presentasjon Blurring the boundaries between our physical and electronic libraries.
Det blir mer og mer aktuelt og populært med mulighet for personifisering, og biblioteket ved Karolinska Institutet (Glenn Haya, Erik Stattin and Åsa Jenslin) presenterte i innlegget Another look at personalization sine nye vevsider, hvor man kan gjøre personlige tilpasninger. Siden består av forskjellige blokker, brukeren kan velge innhold i de forskjellige blokkene og hvile blokker som skal vises. De har brukt open source content management systemet Drupal i kombinasjon med Shibboleth (login-tjeneste), og ble bl.a. inspirert av BBC, iGoogle og Netvibes.
University of Nottingham har en interaktiv bildevegg (stort smartboard) i biblioteket. Neil Smyth fortalte om dette i innlegget Thunderstorms in Hallward: visual learning and information persistence in academic libraries, og vektla bl.a.:
• Visual learning – meningsfult bilde sammen med relevant tekst.
• Ikke-lineære presentasjoner – max. 10 bilder og alle bildene vises hele tiden.
• Interaktivt – man kan gjøre merknader i presentasjonen rett på veggen.
• MultiSlide - plugin for PowerPoint
23 ting om 2.0 - noe for Læringssenteret?
What happens next? Life after 2.0-training in academic libraries
v/Karen Buset and Mariann Løkse (NTNU/University of Tromsø)
Clickers: a tool for improving pedagogics and assessment in academic libraries. Personal response systems in the classroom, fun or learning, or both?
Viola Kuldvere, Bente Rasch, Mari Lundevall and Line Nybakk Akerholt fra Universitetet i Oslo viste hvordan Clickers kan brukes i undervisning. Clickers er et responssystem hvor man kan måle deltakerenes kunnskaper eller meninger. Tilhørerne får utdelt et lite apparat som ligner på en fjernkontroll. Foreleseren stiller spørsmål og ber alle velge svaralternativ. Tilhørerne får en gitt tid til å svare, når tida er ute vises resultatet. Det er veldig viktig hvordan spørsmålene utformes. Dette skulle vi ønske Læringssenteret også kunne ha! Det aktiviserer tilhørerne, viser resultatene direkte og virker morsomt og motiverende.
Om prosjektet:
o http://ubtinget.wordpress.com/2009/10/23/det-klikker-for-det-matematisk-naturvitenskapelige-fakultetsbibliotek/
o http://www.ub.uio.no/umn/undervisningsgruppa/klikkerprosjekt.html
Småplukk og tips
• Finn 2.0-verktøyet du trenger: Go2web20 – web application index
• Alternativ til PowerPoint: Prezi slideshow (men anbefales ikke for de som lett blir svimle!). (James Toons emtacl-presentasjon er llaget med Prezi)
• Gratis referansehåndteringsprogrammer:
o Mendeley
o EasyBib
• Finne andre forskere, dele/synliggjøre forskning:
o ResearchGATE (forsker-nettverk)
o My Experiment
o SciVee – making science visible
– og mange andre lenker i Guus van den Brekels presentasjon
• Eksempler på open education:
o MIT OpenCourseWear
o Open Learn (The Open University):
o P2PU (Peer 2 Peer University)
o Factworld (forum for across the curriculum teaching)
o Open High School of Utah
o Talis aspire
• Anbefalt bok: Barbara Allen: Supporting research students (2010)
Lenker til alle presentasjoner og videoer av innleggene:
http://www.ntnu.no/ub/emtacl/?programme
tirsdag 30. mars 2010
Teknologiske trender
Bibliotekmøtet, Hamar 18.-19. mars
Jeg (Bettina) deltok 2 av 4 dager på det 72. norske bibliotekmøte. Konsentrerte meg om foredrag om vår digitale hverdag og veien videre.
Topp teknologiske trender
Første foredrag handlet om "topp teknologiske trender for bibliotek" og var en paneldebatt. Thomas Brevik (Sjøkrigsskolen) åpnet med å si at plattformuavhengighet er en topp trend. her må man finne løsninger som fungerer for alle/ de fleste og stille krav til leverandører. For LS sin del kan dette settes i lys av bla. lesebrett, e-bøker og mobilsatsing. Han oppfordret bibliotekarer til å tenke nytt og løsrive oss fra tankegangen bibliotek + åpningstid = sant. Heller alle steder, alle tider og hvor du er, når du vil. Cloud computing er også en trend vi må være obs på. Skyen (på norsk) er et begrep for programmer og tjenester som finnes tilgjengelig på veven. Lagring skjer ikke lokalt, men er tilgjengelig på nettet. Google-kontoer er et eksempel på dette. Bra for å senke kostnadene, men vi må ikke glemme å bevare dataene også for ettertiden.
Kim Tallerås (HiO) tok for seg linked data. Dette er et standard autoritetsspråk der det handler om å dele, tilgjengeliggjøre og knytte sammen data. Ved å ikke bare publisere rene nettsteder, men også råe data (metadata), blir veven et bedre sted. Dette gjelder bilder, bøker o.l.
Sølvi Tellefsen (Drammensbiblioteket) snakket om kunnskap og kultur som en topp trend. Sosiale medier er et verktøy, en markedsføringen av biblioteket. Men akkurat markedsføringsbiten bør vi bli bedre på. Tellefsen nevnte også at hvis man blir begrenset av dårlige kommunale nettsider/standardsider ved institusjonen, så må man tenke annerledes. Opprette egne nettsider/blogger o.l. slik at man kan bygge siden opp akkurat slik man ønsker. Eks. Drammens nettsider.
The future of the libraries
Dr. Klaus Ceynowa fra Bayerische Staatsbibliothek var en av foredragsholderne på "The future of the libraries". Han snakket om at bibliotekets mobiltjenester kom til å vokse seg større. I dag har bla. Worldcat og Library of Congress iPhone applikasjoner som er verdt å sjekke ut.
Om e-bøker vs. p-bøker (papir): "Hvis lukten av bøker er det eneste som holder oss tilbake vil det ikke ta lang tid før bøkene er død..". Steve Haber, mannen som utviklet Sony lesebrettet.
Ceynowa mener at bibliotekene må tenke nytt for å overleve. Biblioteket bør bli et sted for kulturell kommunikasjon og ha en wow! faktor over seg. Man kan eksempelvis bruke arkitekturen som en "unique selling point". Her kan jeg trekke inn et foredrag med Nye Deichman og deres planer. Ut i fra bildene og fremtidsidéene ser det lovende ut mht arkitektur og innhold. Her var et av hovedpoengene tilgjengelighet. Bokbestanden må ned, men bøkene som blir igjen skal være tilgjengelig for publikum istedenfor å støve ned i magasin. Det snakkes om kafé i første etg. og en døgnåpen avdeling.
På "The future of the libraries" var også Dagmar Langeggen fra BI biblioteket en av foredragsholderne. Hun fortalte om bibliotekets erfaringer med chat. For dem var dette en suksess og mer effektivt enn telefon. Forutsetter mye planlegging mht vaktlister. Her må personalet reagere fort mht svar til brukeren. For dem fungerer også Twitter bra. Dette fordi studentene blir oppfordret til å bruke Twitter også i tilknytningen til andre deler av skolegangen. På Facebook tipset hun oss om at det var lurt å la studentorganisasjonen reklamere for siden våres. BI biblioteket kjører også en del brukerundersøkelser istedenfor å prøve og feile. Sett i sammenheng med sosiale medier ble det nevnt på et annet foredrag at man behøver statistikk for å se hva som fungerer og ikke fungerer mht Facebook, Twitter, blogg o.l. Slike tjenester tar tid mht markedsføring og opparbeiding av tilhengerskare, men ser man at det ikke fungerer etter å ha testet det ut en stund, må man ikke tviholde på eks. Twitter bare for at alle andre er der..
Markedsføring av bibliotek
Jeg kunne ha skrevet mye mer om dette, men nøyer meg med å lenke til to andre interessante foredrag: Trekk inn brukerne for bedre markedsføring av biblioteket og
Gi et godt førsteinntrykk av biblioteket
Jeg (Bettina) deltok 2 av 4 dager på det 72. norske bibliotekmøte. Konsentrerte meg om foredrag om vår digitale hverdag og veien videre.
Topp teknologiske trender
Første foredrag handlet om "topp teknologiske trender for bibliotek" og var en paneldebatt. Thomas Brevik (Sjøkrigsskolen) åpnet med å si at plattformuavhengighet er en topp trend. her må man finne løsninger som fungerer for alle/ de fleste og stille krav til leverandører. For LS sin del kan dette settes i lys av bla. lesebrett, e-bøker og mobilsatsing. Han oppfordret bibliotekarer til å tenke nytt og løsrive oss fra tankegangen bibliotek + åpningstid = sant. Heller alle steder, alle tider og hvor du er, når du vil. Cloud computing er også en trend vi må være obs på. Skyen (på norsk) er et begrep for programmer og tjenester som finnes tilgjengelig på veven. Lagring skjer ikke lokalt, men er tilgjengelig på nettet. Google-kontoer er et eksempel på dette. Bra for å senke kostnadene, men vi må ikke glemme å bevare dataene også for ettertiden.
Kim Tallerås (HiO) tok for seg linked data. Dette er et standard autoritetsspråk der det handler om å dele, tilgjengeliggjøre og knytte sammen data. Ved å ikke bare publisere rene nettsteder, men også råe data (metadata), blir veven et bedre sted. Dette gjelder bilder, bøker o.l.
Sølvi Tellefsen (Drammensbiblioteket) snakket om kunnskap og kultur som en topp trend. Sosiale medier er et verktøy, en markedsføringen av biblioteket. Men akkurat markedsføringsbiten bør vi bli bedre på. Tellefsen nevnte også at hvis man blir begrenset av dårlige kommunale nettsider/standardsider ved institusjonen, så må man tenke annerledes. Opprette egne nettsider/blogger o.l. slik at man kan bygge siden opp akkurat slik man ønsker. Eks. Drammens nettsider.
The future of the libraries
Dr. Klaus Ceynowa fra Bayerische Staatsbibliothek var en av foredragsholderne på "The future of the libraries". Han snakket om at bibliotekets mobiltjenester kom til å vokse seg større. I dag har bla. Worldcat og Library of Congress iPhone applikasjoner som er verdt å sjekke ut.
Om e-bøker vs. p-bøker (papir): "Hvis lukten av bøker er det eneste som holder oss tilbake vil det ikke ta lang tid før bøkene er død..". Steve Haber, mannen som utviklet Sony lesebrettet.
Ceynowa mener at bibliotekene må tenke nytt for å overleve. Biblioteket bør bli et sted for kulturell kommunikasjon og ha en wow! faktor over seg. Man kan eksempelvis bruke arkitekturen som en "unique selling point". Her kan jeg trekke inn et foredrag med Nye Deichman og deres planer. Ut i fra bildene og fremtidsidéene ser det lovende ut mht arkitektur og innhold. Her var et av hovedpoengene tilgjengelighet. Bokbestanden må ned, men bøkene som blir igjen skal være tilgjengelig for publikum istedenfor å støve ned i magasin. Det snakkes om kafé i første etg. og en døgnåpen avdeling.
På "The future of the libraries" var også Dagmar Langeggen fra BI biblioteket en av foredragsholderne. Hun fortalte om bibliotekets erfaringer med chat. For dem var dette en suksess og mer effektivt enn telefon. Forutsetter mye planlegging mht vaktlister. Her må personalet reagere fort mht svar til brukeren. For dem fungerer også Twitter bra. Dette fordi studentene blir oppfordret til å bruke Twitter også i tilknytningen til andre deler av skolegangen. På Facebook tipset hun oss om at det var lurt å la studentorganisasjonen reklamere for siden våres. BI biblioteket kjører også en del brukerundersøkelser istedenfor å prøve og feile. Sett i sammenheng med sosiale medier ble det nevnt på et annet foredrag at man behøver statistikk for å se hva som fungerer og ikke fungerer mht Facebook, Twitter, blogg o.l. Slike tjenester tar tid mht markedsføring og opparbeiding av tilhengerskare, men ser man at det ikke fungerer etter å ha testet det ut en stund, må man ikke tviholde på eks. Twitter bare for at alle andre er der..
Markedsføring av bibliotek
Jeg kunne ha skrevet mye mer om dette, men nøyer meg med å lenke til to andre interessante foredrag: Trekk inn brukerne for bedre markedsføring av biblioteket og
Gi et godt førsteinntrykk av biblioteket
torsdag 4. mars 2010
Content strategy for the web
Web Content Strategy Workshop, tirsdag 9. februar 2010 (Oslo/Dataforeningen) - med Kristina Halvorson
Presentasjonen kan du laste ned her: http://drop.io/sw10halvorson
Først en slags definisjon av innholdsstrategi (fra Brain Traffic):
"Content strategy plans for the creation, delivery, and governance of useful, usable content. And for your content strategy to be effective, it needs to support business objectives and meet user goals."
Kristina Halvorson er blitt en guru innen strategi og metoder for godt innhold på nettsteder. Hun startet workshopen med et sitat:
"The single most important thing most Web sites can offer to their users is content that those users will find valuable."
- The Elements of User Experience, Jesse James Garrett
En annen påstand:
Visst er vi avhengige av teknologi, design, arkitektur for å levere vevsider som oppleves nyttige for brukeren - men nettstedene og deres teknologi, design, arkitektur er svært lite verdt hvis ikke innholdet er godt skrevet og presentert, aktuelt og målrettet osv osv
Underlig er det derfor, at i de aller fleste vevprosjekter blir innholdet viet liten oppmerksomhet og små ressurser - i forhold til resten av oppgavene i et vevprosjekt. Og i forhold til innsatsen som kreves for å levere og vedlikeholde godt vevinnhold. Og det er vårt problem - sier Kristina (med følgende eksempler på utsagn om vevinnhold - fra ulike prosjekter):
HERE'S OUR PROBLEM.
Kristina Halvorson "definerer" vevinnhold omtrent slik: text, data, graphics, video and audio. Men hun trekker spesielt fram tekst og skriving for vev, - og rollen web writer. To viktige begrunnelser (fra boken hennes; Content Strategy for the Web):
"Kristinas 10 kjappe" - som bør besvares for de ulike innholdsbitene på et nettsted (sakset fra presentasjonen):
NOT JUST...
- What
BUT...
- What
- Why
- How
- For whom
- By whom
- With what
- When
- Where
- How often
- What next
...og på workshopen fremhevet hun spesielt "Why"...
Hun har utviklet metoder for å jobbe med vevinnhold (etter samme prinsipper som man bruker for design, brukervennlighet etc). Innholdet skal lages for veven, men samtidig bygges i forhold til organisasjonens mål, målgrupper, strategier etc Og vedlikeholdes/oppdateres, med planer for videre utvikling. Og ikke minst: vevinnholdet skal lages ut fra brukernes ståsted.
Noen stikkord om hvilke oppgaver hennes metoder/verktøy dekker:
Innholdet og kriterier som Kristina Halvorson belyser får ikke stor oppmerksomhet i Difis nåværende målinger, men jeg tipper det kommer. Og det er gledelig at det er Dataforeningen som arrangerte denne workshopen; via programmering, usability osv er vi nå kommet til at selve innholdet er viktig - også i de kretser :-)
Og aller viktigst: brukerne måler oss på innholdet allerede - og har alltid gjort det! De blir ikke lenge eller kommer tilbake til våre nettsteder dersom innholdet er dårlig...
Til slutt en stor anbefaling av Kristina Halvorsons bok - den er inspirerende skrevet!
http://braintraffic.com/
http://contentstrategy.com/
Presentasjonen kan du laste ned her: http://drop.io/sw10halvorson
Først en slags definisjon av innholdsstrategi (fra Brain Traffic):
"Content strategy plans for the creation, delivery, and governance of useful, usable content. And for your content strategy to be effective, it needs to support business objectives and meet user goals."
Kristina Halvorson er blitt en guru innen strategi og metoder for godt innhold på nettsteder. Hun startet workshopen med et sitat:
"The single most important thing most Web sites can offer to their users is content that those users will find valuable."
- The Elements of User Experience, Jesse James Garrett
En annen påstand:
Visst er vi avhengige av teknologi, design, arkitektur for å levere vevsider som oppleves nyttige for brukeren - men nettstedene og deres teknologi, design, arkitektur er svært lite verdt hvis ikke innholdet er godt skrevet og presentert, aktuelt og målrettet osv osv
Underlig er det derfor, at i de aller fleste vevprosjekter blir innholdet viet liten oppmerksomhet og små ressurser - i forhold til resten av oppgavene i et vevprosjekt. Og i forhold til innsatsen som kreves for å levere og vedlikeholde godt vevinnhold. Og det er vårt problem - sier Kristina (med følgende eksempler på utsagn om vevinnhold - fra ulike prosjekter):
HERE'S OUR PROBLEM.
- "We can figure it out later"
- "The copy shouldn't be that big of a deal"
- "We already pretty much know what we want to say"
- "We already have most of the content"
- "I should be able to take care of this myself"
Kristina Halvorson "definerer" vevinnhold omtrent slik: text, data, graphics, video and audio. Men hun trekker spesielt fram tekst og skriving for vev, - og rollen web writer. To viktige begrunnelser (fra boken hennes; Content Strategy for the Web):
- "The majority of the online content that helps our audiences find information and complete tasks is still text."
- "More often than not, it's the web writer's responsibility to turn content strategy recommendations into real content the user sees and appreciates."
"Kristinas 10 kjappe" - som bør besvares for de ulike innholdsbitene på et nettsted (sakset fra presentasjonen):
NOT JUST...
- What
BUT...
- What
- Why
- How
- For whom
- By whom
- With what
- When
- Where
- How often
- What next
...og på workshopen fremhevet hun spesielt "Why"...
Hun har utviklet metoder for å jobbe med vevinnhold (etter samme prinsipper som man bruker for design, brukervennlighet etc). Innholdet skal lages for veven, men samtidig bygges i forhold til organisasjonens mål, målgrupper, strategier etc Og vedlikeholdes/oppdateres, med planer for videre utvikling. Og ikke minst: vevinnholdet skal lages ut fra brukernes ståsted.
Noen stikkord om hvilke oppgaver hennes metoder/verktøy dekker:
- Content audit (quantitative & qualitative)
- Content inventory
- Content analysis
- Content strategy (informed recommendations)
- Content maintenance plan
- Content workflow
Innholdet og kriterier som Kristina Halvorson belyser får ikke stor oppmerksomhet i Difis nåværende målinger, men jeg tipper det kommer. Og det er gledelig at det er Dataforeningen som arrangerte denne workshopen; via programmering, usability osv er vi nå kommet til at selve innholdet er viktig - også i de kretser :-)
Og aller viktigst: brukerne måler oss på innholdet allerede - og har alltid gjort det! De blir ikke lenge eller kommer tilbake til våre nettsteder dersom innholdet er dårlig...
Til slutt en stor anbefaling av Kristina Halvorsons bok - den er inspirerende skrevet!
http://braintraffic.com/
http://contentstrategy.com/
onsdag 3. mars 2010
Blogger og RSS
Planen var at jeg her skulle skrive et innlegg om hvordan man enkelt kan få beskjed om nye blogginnlegg via RSS. Jeg ser dog ingen grunn til å finne opp hjulet på nytt, det finnes andre som allerede har skrevet mye og grundig om emnet.
Vil du vite mer om hvordan RSS kan hjelpe deg med å holde styr på bloggene: ta en titt på denne veiledningen.
Her beskrives det hvordan man kan abonnere på en RSS-feed via nettleseren (som er det enkleste), og hvordan man alternativt kan bruke nettbaserte lesere som Google Reader og Feedreader, eventuelt e-postprogrammer som Thunderbird. Selv foretrekker jeg Netvibes.
Bloggen "23 ting om 2 null" skriver også om RSS og Atom - og har egne treningsoppgaver.
Lykke til!
torsdag 11. februar 2010
Veien til viten – Vinterkonferansen 2010, 8. februar
Deltakere fra Læringssenteret:
Marianne, Gry, Åse Marit, Anett, Bente, Birte og Kristin (referent).
Lytt til konferansen:
http://www.abm-utvikling.no/bibliotek/lytt-til-vinterkonferansen.html
På invitasjonen sto det: ”Googling science og et friskt blikk på informasjonskompetanse”. Kort uttrykt er dette innholdet i seminaret med 240 deltakere. ”Don’t worry, be happy!” sang Benedicte, Henrik og Nina, til stor jubel!
”How scholarly is Google Scholar?”
Jared Howland som sto bak artikkelen fra 2009, kom fra Utah for å fortelle det. Tidligere søkemotorer er jo borte, i dag har vi nesten bare Google Scholar, Yahoo og Microsoft Bing, eller Live search. Jared trakk fram en motor fra tidlig 1900-tall. Denne hadde man hjemme, og hengte ulike verktøy på den. Senere kom mindre motorer i støvsugere, for eksempel.
Det samme skjer med datateknologi nå. ”Decoupled access and ownership” kan forklare det som skjer. Eierskap er ikke nødvendig når du kan leie film, bil og feriehus. ”Ubiquitous computing” henger sammen med at du blir i stand til å organisere leien ved hjelp av datateknologi. Bibliotek utvikler seg langs de samme stier. Worldcat er analog – bøkene er fortsatt lokalisert i bibliotek. Jared mener at bibliotek vil være best på lokalisering – ikke på å finne. Det er enklere for alle å finne noe nå. Tenk på alle indeksene man måtte lete i før! Tilgang og lokalisering vil være bibliotekoppgaver – og kanskje ikke eierskap?
Undersøkelse av Google Scholar
Holder vitenskapeligheten? 30 spørsmål kom fra førsteårsstudier, for eksempel: ”Hvordan kan barn oppnå bedre kognitive ferdigheter ved læring av et nytt språk?” Spørsmålene ble gitt til 7 ”blindede” søkeeksperter, plukket fra ulike fagfelter. De søkte i sine beste fagressurser. Resultatet ble at CSA Illumina ble sammenlignet med Google Scholar. De søkte på tilnærmet likt i databasene, og fikk lister overrelevante artikler for hvert av de 30 spørsmålene. De anonymiserte artiklene ble lagt med fulltekst i Excel-ark og brent inn på plater med likt utseende. I vurderingen ble fra 1 til 3 poeng satt for 6 ulike egenskaper, hentet fra boka ”Web Wisdom”. Det validerte resultatet ble vist i et Venndiagram. Det sammenfallende feltet viste at de to basene presenterte mye helt likt men Google Scholar hadde ca. 17 % mer relevant materiale utenom enn CSA.
Høstemekanismen Scholar
Lars Iselid fra Umeå balanserte foredraget om Google Scholar ved å teste sin egen artikkel. I to av systemene var det tidkrevende å finne artikkelen, mens det gikk raskt i Google Scholar! Men her kom en dublett – der medforfatteren Ylva ble redusert til Lars’ initialer! Lars viste også at sidetall har blitt tolket av Google scholar som årstall – f. eks 2020. Fra salen ble det sagt at en høstemekanisme som Google Scholar vinner på å høste fra mange, men de store trefflistene er vanskelige, spesielt på fagfeltet medisin.
Nasjonalbibliotekets satsinger
Vigdis Moe Skarstein fortalte hva NB arbeider med. Bokhylla kan lages fordi Norge har kollektive avtaler via Kopinor. Neste satsing er portaler. ”De fire store” har en portal hver. Anniken Huitfeldt åpnet en pakke hemmelige forfatterbrev, som er i en av dem. Velutviklede metadata må lages, slik at materialet kommer til riktig portal. ”Hamsun-biografien 1879-2009” danner mal for portalene.
Skarstein pekte på at det er et hovedskille mellom det brukerstyrte, som i Wikipedia, og eksisterende kunnskap, som NB bygger på. NB er landets desidert største databank. Skarstein viste en modell over alle som høster data fra NB. Både Google, Europeana, BIBSYS og Bibliofil har høstet verkene i Bokhylla, og nå er bruken oppe i 33%, på den korte tiden de har ligget ute. Ellers har NB laget ”NB digital Beta”, som utforsker nye muligheter. NB-bankens data skal kunne lenkes til andre produkter og tjenester!
UoH-blikk
Maria Carme Torras (UIB) og Eystein Gullbekk (UIO) dro opp et bakteppe fra UNESCO og IFLA, som viser at informasjonskompetanse er blitt sterkere forankret. I Norge er det økt fokus på studentenes kvalifikasjoner. Ansettbarhet er et nytt mål i utdanningen. Et sosio-kulturelt læringssyn bryter fram, med studentaktiv læring. Utdanningsformene må bli meriterende. Gullbekk framhevet Olof Sundins utviklingsarbeid med denne pedagogikken. Ved UIO er det opprettet en PBL-pris, og fakultetene får inn elementer av informasjonskompetanse i læringsmålene, noe som er et ledelsesansvar. I UIB ønsker man å oppnå dette i studentenes etikkundervisning.Susie Andretta fra London Metropolitan University var siste taler på Vinterkonferansen, - en årlig tradisjon?
Lenketips: Information Literacy International Resources Directory, laget av IFLAs Information Literacy Section, på vegne av UNESCO: http://infolitglobal.net/en/
Marianne, Gry, Åse Marit, Anett, Bente, Birte og Kristin (referent).
Lytt til konferansen:
http://www.abm-utvikling.no/bibliotek/lytt-til-vinterkonferansen.html
På invitasjonen sto det: ”Googling science og et friskt blikk på informasjonskompetanse”. Kort uttrykt er dette innholdet i seminaret med 240 deltakere. ”Don’t worry, be happy!” sang Benedicte, Henrik og Nina, til stor jubel!
”How scholarly is Google Scholar?”
Jared Howland som sto bak artikkelen fra 2009, kom fra Utah for å fortelle det. Tidligere søkemotorer er jo borte, i dag har vi nesten bare Google Scholar, Yahoo og Microsoft Bing, eller Live search. Jared trakk fram en motor fra tidlig 1900-tall. Denne hadde man hjemme, og hengte ulike verktøy på den. Senere kom mindre motorer i støvsugere, for eksempel.
Det samme skjer med datateknologi nå. ”Decoupled access and ownership” kan forklare det som skjer. Eierskap er ikke nødvendig når du kan leie film, bil og feriehus. ”Ubiquitous computing” henger sammen med at du blir i stand til å organisere leien ved hjelp av datateknologi. Bibliotek utvikler seg langs de samme stier. Worldcat er analog – bøkene er fortsatt lokalisert i bibliotek. Jared mener at bibliotek vil være best på lokalisering – ikke på å finne. Det er enklere for alle å finne noe nå. Tenk på alle indeksene man måtte lete i før! Tilgang og lokalisering vil være bibliotekoppgaver – og kanskje ikke eierskap?
Undersøkelse av Google Scholar
Holder vitenskapeligheten? 30 spørsmål kom fra førsteårsstudier, for eksempel: ”Hvordan kan barn oppnå bedre kognitive ferdigheter ved læring av et nytt språk?” Spørsmålene ble gitt til 7 ”blindede” søkeeksperter, plukket fra ulike fagfelter. De søkte i sine beste fagressurser. Resultatet ble at CSA Illumina ble sammenlignet med Google Scholar. De søkte på tilnærmet likt i databasene, og fikk lister overrelevante artikler for hvert av de 30 spørsmålene. De anonymiserte artiklene ble lagt med fulltekst i Excel-ark og brent inn på plater med likt utseende. I vurderingen ble fra 1 til 3 poeng satt for 6 ulike egenskaper, hentet fra boka ”Web Wisdom”. Det validerte resultatet ble vist i et Venndiagram. Det sammenfallende feltet viste at de to basene presenterte mye helt likt men Google Scholar hadde ca. 17 % mer relevant materiale utenom enn CSA.
Høstemekanismen Scholar
Lars Iselid fra Umeå balanserte foredraget om Google Scholar ved å teste sin egen artikkel. I to av systemene var det tidkrevende å finne artikkelen, mens det gikk raskt i Google Scholar! Men her kom en dublett – der medforfatteren Ylva ble redusert til Lars’ initialer! Lars viste også at sidetall har blitt tolket av Google scholar som årstall – f. eks 2020. Fra salen ble det sagt at en høstemekanisme som Google Scholar vinner på å høste fra mange, men de store trefflistene er vanskelige, spesielt på fagfeltet medisin.
Nasjonalbibliotekets satsinger
Vigdis Moe Skarstein fortalte hva NB arbeider med. Bokhylla kan lages fordi Norge har kollektive avtaler via Kopinor. Neste satsing er portaler. ”De fire store” har en portal hver. Anniken Huitfeldt åpnet en pakke hemmelige forfatterbrev, som er i en av dem. Velutviklede metadata må lages, slik at materialet kommer til riktig portal. ”Hamsun-biografien 1879-2009” danner mal for portalene.
Skarstein pekte på at det er et hovedskille mellom det brukerstyrte, som i Wikipedia, og eksisterende kunnskap, som NB bygger på. NB er landets desidert største databank. Skarstein viste en modell over alle som høster data fra NB. Både Google, Europeana, BIBSYS og Bibliofil har høstet verkene i Bokhylla, og nå er bruken oppe i 33%, på den korte tiden de har ligget ute. Ellers har NB laget ”NB digital Beta”, som utforsker nye muligheter. NB-bankens data skal kunne lenkes til andre produkter og tjenester!
UoH-blikk
Maria Carme Torras (UIB) og Eystein Gullbekk (UIO) dro opp et bakteppe fra UNESCO og IFLA, som viser at informasjonskompetanse er blitt sterkere forankret. I Norge er det økt fokus på studentenes kvalifikasjoner. Ansettbarhet er et nytt mål i utdanningen. Et sosio-kulturelt læringssyn bryter fram, med studentaktiv læring. Utdanningsformene må bli meriterende. Gullbekk framhevet Olof Sundins utviklingsarbeid med denne pedagogikken. Ved UIO er det opprettet en PBL-pris, og fakultetene får inn elementer av informasjonskompetanse i læringsmålene, noe som er et ledelsesansvar. I UIB ønsker man å oppnå dette i studentenes etikkundervisning.Susie Andretta fra London Metropolitan University var siste taler på Vinterkonferansen, - en årlig tradisjon?
Lenketips: Information Literacy International Resources Directory, laget av IFLAs Information Literacy Section, på vegne av UNESCO: http://infolitglobal.net/en/
mandag 18. januar 2010
London Online 1.-3. desember 2009
Åse Marit og Bente deltok og konkluderer vel med at det var mye greit, noe spesielt interessant og en del som ikke var så nytt eller revolusjonerende. Et av trackene gikk på semantisk web - der deltok vi svært lite. Fordelte oss heller på de to andre, med hovedtitler: 'The social web: transforming the workplace' og 'Information professionals delivering & demonstrating value'.
Vi har gruppert foredragene etter emne:
- Om ulike sosiale medier
Mye konkret erfaringsdeling som kan være greit å ta med seg - Om e-bøker
Merk spesielt foredraget til David Nicholas: Scholarly ebook users... - Om bruk/ikke-bruk av Microsoft Sharepoint (SP)
Konkrete erfaringer igjen, inkludert gode råd og praktiske vurderinger - Om Google Applications
Morsomt å høre om ulike erfaringer, særlig Neil Morgan (WWF): Collaboration in the cloud... - Om søketeknikker og framtidas bibliotek
Blant annet konkrete eksempler og søketips
Abonner på:
Innlegg (Atom)
