Seminar i Kunnskapsbasert bibliotekpraksis, 13.november

Seminaret ble holdt av JBI, ved Ragnar Audunsson. Han hadde engasjert Helen Partridge fra Brisbane, Australia, som ligger på østkysten, i subtropisk klima. Stor forskjell på de to landene! - Kanskje større likhet i utfordringene i biblioteksektoren!

Seminaret samlet et fullt auditorium i S 141, og førstebibliotekar-programmet hadde flere deltakere der, blant dem Anett. Folk kom fra fjern og nær. Helen Partridge var utrolig flink som foredragsholder. Hun aktiviserte folk hele tiden, og spurte etter eksempler.

Kunnskapsbasert praksis (KBP) startet som begrep i det medisinske fagfeltet. Partridge pekte på ulike definisjoner, som alle hadde noe av disse elementene med:

Erfaringsbasert kunnskap, Brukerkunnskap og brukermedvirkning, Forskningsbasert kunnskap.

Det er ved å ha med seg noe fra alle disse tre delmengdene at vi får en kunnskapsbasert tilnærming.

Hva skal det være i vårt fagfelt? Er KBP "Keiserens nye klær"? Vi har ikke så stor mengde med forskning som de medisinske fagene. Hva går forskningen i vårt fagfelt ut på? Går det an å bruke denne til å endre praksisen vi har i møte med brukeren? - Disse, og flere spørsmål, ble reist.

Noen sier: Uten forskning, ingen profesjon - bare en samling med godt grunngitte rutiner. Er vår profesjon slik? Har profesjonen en viss mengde forskning, pluss har vi sertifisering for å bli bibliotekar i Norge? - I Kommune-Norge er det krav om fagutdannet biblioteksjef - og ved stillingsutlysninger i fagsektoren kommer ofte krav om spesiell utdanning - men et monopol finnes ikke. Seminaret kom nok fram til at vi kan regne oss som en profesjon.

Bibliotekarer må kunne mer om å vurdere forskningsartikler, så det bør mange av oss sette oss mer inn i. Forskningsartikler i vårt fag kan være vanskelige nok å forstå, og vi bør kunne det.

- Vi holder kurs i KBP for studenter noen ganger. Å forklare andre hva det er, regnes ikke som KBP i biblioteksektoren. En kunnskapsbasert arbeidsform må være helt internalisert i en bibliotekar som vil utvikle KBP. Det kan på mange måter sammenlignes med det tidligere begrepet "den reflekterte praktiker" - refleksjon bør bli en større del av vår faglige hverdag på jobben.

Partridge arbeider nå for å kartlegge hvilken stilling KBP har i ulike bibliotek. Hun har funnet fram til et skjema, som består av flere punkter i en lokal kontekst, som støtte fra leder, mulighet i hverdagen etc. Hun kartlegger fra A - E, en rekke forekomster av dette. Tidligst vil det foreligge resultater om et par år!

- Hilsen fra Kristin - som lærte mye på seminaret!