torsdag 31. mai 2012

E-bok seminar + studiebesøk i London

Foto: Åse Marit


I begynnelsen av mai dro digital enhet + vikarierende faggruppeleder for digitale brukertjenester til London for å delta på e-bok seminar og studiebesøk til to fagbibliotek, University College London (UCL) og London School of Economics and Political Science (LSE).

E-bok seminaret varte en dag og ble holdt hos UCL. 10 foredragsholdere tok for seg ulike aspekter ved e-bøker og dets innhold. Programmet finnes nederst på UCLs side. Nedenfor har jeg tatt for meg noe av det som kom frem under seminaret.

E-bok leverandøren Ebrary har foretatt to globale undersøkelser om studenters e-bokvaner, gjennomført i 2008 og 2011. I årene mellom undersøkelsene hadde ikke kjennskapen til e-bøker økt: studentene er rett og slett usikre på hvor de finner dem.. Den største innflytelsen på jakten etter e-bøker hadde foreleserne, bibliotekarene kom på 2. plass. Studentene stoler på informasjonen de finner i e-bøkene og nedlasting og tilgjengelighet er økende viktig for dem. Muligheter for å printe ut synkende viktig (dog en tendens jeg ikke har sett her hos oss..).

En representant fra bedriften Outsell fortalte om økende bruk av e-bøker i høyere utdanning fremfor videregående skoler. Kostnadene har en del å si her. Forventningene til e-bøker er høye, derfor ser det ut som om utviklingen går sakte, påstod hun. Å skreddersy tekstbøker har begynt å komme - tekstbøkene kan endre seg etter hva studentene trenger: bilder, video, print on demand og kjøpe enkeltkapitler.

Deretter fulgte noen forelesere som med vekslende hell har satset på elektroniske tjenester. Biblioteket ved University of Newcastle har innført brukerstyrt anskaffelse av e-bøker. I praksis vil det si at hvert femte lån av en enkelttittel utløser kjøp. Lånene må godkjennes og siden dette gjøres manuelt kunne det ta en dag eller to før lånet ble godkjent (oppsett varierer fra hvilke leverandør man bruker). Utenom denne ventetiden var studentene svært fornøyde med løsningen. Leselisten til studentene ble av og til meldt videre til foreleserne. Som en konsekvens av dette ble listene til anbefalt litteratur til tider endret da foreleserne fant interessante funn i studentenes leselister.

Hos University College of Professional Studies biblioteket prøvde de en periode å bli heldigitale: de hadde utelukkende e-plattformer, e-tidsskrifter og e-bøker. Studenter og ansatte var verken klare eller fornøyde med tilbudet og resultatet ble at de gikk tilbake til en samling med både trykt og elektroniske tjenester.

Hos Portsmouth University har de høyest bruk av e-bøker i Storbritannia. Mye av grunnen til dette er det store utvalget de har av e-bøker. Det jeg festet meg ved i foredraget var at de kjøpte en del e-bøker ut i fra hvilke bøker som hadde de lengste reservasjonslistene. Egentlig en innlysende tanke, men spørsmålet er om det går an å ta ut slike lister i Bibsys?

Neste dag hadde vi avtaler med et knippe bibliotekarer hos UCL og LSE. Vi utvekslet erfaringer og ideer om våre institusjonelle arkiv, agenter, e-bøker, promotering og digitale veiledninger.

UCL viste oss blant annet sin satsing på WISE og Moodle. WISE er en samling av digitale veiledninger fordelt på fag. De bruker tjenesten som en back up til vanlig kursing. Etter endt kurs kunne studentene gå tilbake og se på hva som ble tatt opp. Moodle er selve læringsplattformen der veiledninger o.l. blir lagt ut. Vi i faggruppen for digitale brukertjenester har tidligere sett på Moodle som en inngangsport til vår digitale veiledning. Kanskje noe vi bør se nærmere på?

LSE biblioteket har ca 9000 studenter og et bibliotekpersonale på ca 130. Biblioteket er døgnåpent og var utstyrt med saccosekker som studentene kunne flytte rundt (vist på bildet øverst i posten). Disse var veldig populære og hendige siden biblioteket var utsyrt med faste PC-stasjoner. Felles for de to bibliotekene er at de deler ut kortholdere til studentene ved semesterstart med utbrettbar brosjyrer om bibliotekets tjenester i (bildet).

Foto: Bettina G. K.


UCL samarbeider også med IT-avdelingen om dette og har også info fra IT i holderen. De fleste studentene tar i bruk denne holderen for å oppbevare studentkortene sine i. En fin måte å få ut informasjon om bibliotekets tjenester på. Noe for oss?