torsdag 11. februar 2010

Veien til viten – Vinterkonferansen 2010, 8. februar

Deltakere fra Læringssenteret:
Marianne, Gry, Åse Marit, Anett, Bente, Birte og Kristin (referent).

Lytt til konferansen:
http://www.abm-utvikling.no/bibliotek/lytt-til-vinterkonferansen.html

På invitasjonen sto det: ”Googling science og et friskt blikk på informasjonskompetanse”. Kort uttrykt er dette innholdet i seminaret med 240 deltakere. ”Don’t worry, be happy!” sang Benedicte, Henrik og Nina, til stor jubel!

”How scholarly is Google Scholar?”
Jared Howland som sto bak artikkelen fra 2009, kom fra Utah for å fortelle det. Tidligere søkemotorer er jo borte, i dag har vi nesten bare Google Scholar, Yahoo og Microsoft Bing, eller Live search. Jared trakk fram en motor fra tidlig 1900-tall. Denne hadde man hjemme, og hengte ulike verktøy på den. Senere kom mindre motorer i støvsugere, for eksempel.

Det samme skjer med datateknologi nå. ”Decoupled access and ownership” kan forklare det som skjer. Eierskap er ikke nødvendig når du kan leie film, bil og feriehus. ”Ubiquitous computing” henger sammen med at du blir i stand til å organisere leien ved hjelp av datateknologi. Bibliotek utvikler seg langs de samme stier. Worldcat er analog – bøkene er fortsatt lokalisert i bibliotek. Jared mener at bibliotek vil være best på lokalisering – ikke på å finne. Det er enklere for alle å finne noe nå. Tenk på alle indeksene man måtte lete i før! Tilgang og lokalisering vil være bibliotekoppgaver – og kanskje ikke eierskap?

Undersøkelse av Google Scholar
Holder vitenskapeligheten? 30 spørsmål kom fra førsteårsstudier, for eksempel: ”Hvordan kan barn oppnå bedre kognitive ferdigheter ved læring av et nytt språk?” Spørsmålene ble gitt til 7 ”blindede” søkeeksperter, plukket fra ulike fagfelter. De søkte i sine beste fagressurser. Resultatet ble at CSA Illumina ble sammenlignet med Google Scholar. De søkte på tilnærmet likt i databasene, og fikk lister overrelevante artikler for hvert av de 30 spørsmålene. De anonymiserte artiklene ble lagt med fulltekst i Excel-ark og brent inn på plater med likt utseende. I vurderingen ble fra 1 til 3 poeng satt for 6 ulike egenskaper, hentet fra boka ”Web Wisdom”. Det validerte resultatet ble vist i et Venndiagram. Det sammenfallende feltet viste at de to basene presenterte mye helt likt men Google Scholar hadde ca. 17 % mer relevant materiale utenom enn CSA.

Høstemekanismen Scholar
Lars Iselid fra Umeå balanserte foredraget om Google Scholar ved å teste sin egen artikkel. I to av systemene var det tidkrevende å finne artikkelen, mens det gikk raskt i Google Scholar! Men her kom en dublett – der medforfatteren Ylva ble redusert til Lars’ initialer! Lars viste også at sidetall har blitt tolket av Google scholar som årstall – f. eks 2020. Fra salen ble det sagt at en høstemekanisme som Google Scholar vinner på å høste fra mange, men de store trefflistene er vanskelige, spesielt på fagfeltet medisin.

Nasjonalbibliotekets satsinger
Vigdis Moe Skarstein fortalte hva NB arbeider med. Bokhylla kan lages fordi Norge har kollektive avtaler via Kopinor. Neste satsing er portaler. ”De fire store” har en portal hver. Anniken Huitfeldt åpnet en pakke hemmelige forfatterbrev, som er i en av dem. Velutviklede metadata må lages, slik at materialet kommer til riktig portal. ”Hamsun-biografien 1879-2009” danner mal for portalene.
Skarstein pekte på at det er et hovedskille mellom det brukerstyrte, som i Wikipedia, og eksisterende kunnskap, som NB bygger på. NB er landets desidert største databank. Skarstein viste en modell over alle som høster data fra NB. Både Google, Europeana, BIBSYS og Bibliofil har høstet verkene i Bokhylla, og nå er bruken oppe i 33%, på den korte tiden de har ligget ute. Ellers har NB laget ”NB digital Beta”, som utforsker nye muligheter. NB-bankens data skal kunne lenkes til andre produkter og tjenester!

UoH-blikk
Maria Carme Torras (UIB) og Eystein Gullbekk (UIO) dro opp et bakteppe fra UNESCO og IFLA, som viser at informasjonskompetanse er blitt sterkere forankret. I Norge er det økt fokus på studentenes kvalifikasjoner. Ansettbarhet er et nytt mål i utdanningen. Et sosio-kulturelt læringssyn bryter fram, med studentaktiv læring. Utdanningsformene må bli meriterende. Gullbekk framhevet Olof Sundins utviklingsarbeid med denne pedagogikken. Ved UIO er det opprettet en PBL-pris, og fakultetene får inn elementer av informasjonskompetanse i læringsmålene, noe som er et ledelsesansvar. I UIB ønsker man å oppnå dette i studentenes etikkundervisning.Susie Andretta fra London Metropolitan University var siste taler på Vinterkonferansen, - en årlig tradisjon?

Lenketips: Information Literacy International Resources Directory, laget av IFLAs Information Literacy Section, på vegne av UNESCO: http://infolitglobal.net/en/