Time to review the peer-review - Munin-seminar 2009

Onsdag 18. november var jeg i Tromsø på årets Munin-seminar som omhandlet peer-reviewing (fagfellevurdering).

Årets hovedtaler var Jørn Hurum som snakket om hvorfor han valgte å publisere sin artikkel om fossilet IDA i Open Access-tidsskriftet PLoS one.

• OA-tidsskrifter aksepterer lengre artikler fordi de ikke trenger å bekymre seg for plassen i et fysisk tidsskrift. Jørn Hurum og hans Dream Team (som han kalte kollegaene sine) kunne dermed skrive artikkelen så lang de bare ville.
• Ingen begrensninger på bilder, tabeller osv.
• De beholdt alle rettigheter til artikkelen
• Alt kunne publiseres på en dato de selv fastsatte, og de koordinerte tidsskriftartikkelen med opprettelsen av en egen nettside, utgivelsen av en populærvitenskapelig bok, og sendingen av en tv-dokumentar om IDA.

De fikk mye pepper i etterkant, blant annet ble peer-review prosessen i PLoS one angrepet.
De vitenskapelige journalistene, som vanligvis får lese alle artikler tre uker på forhånd, ble opprørte fordi de tjener penger på å skrive og utgi kommenterte artikler.
Jørn Hurum og teamet hans ble også anklaget for å tjene penger på oppdagelsen, og for å være kjøpt og betalt av Disney. Disney eier tv-kanalen National Geographic som sendte tv-dokumentaren.
Hurum og teamet så seg nødt til å skrive en lang erklæring der de fastslo at de ikke hadde tjent penger på noe av dette.

Hurum avsluttet med et minneverdig utsagn om sin hverdag som forsker: "People never agree, they just die".

Andre viktige tema på konferansen var hvordan selve fagfellevurderingen kan forbedres:

1. Double blind peer-review - Verken forfatter eller fagfellevurderer vet hvem den andre er. Ingen suksess i forsøk, miljøene er for små til at anonymiteten blir reell.
   
2. Open peer-review - Hvem som helst kan kommentere på hvilken som helst artikkel. Mange artikler endte med null kommentarer. Kvaliteten på kommentarene varierende.
   
3. Transparent peer-review - Review-dokumentet blir lagret, og publisert sammen med artikkelen. Kanskje den beste metoden?
4. Abandoning peer-review - Bruke andre kvalitetsverdier? Usage based metrics osv.

Tendensen ser ut til å være at vi går mot mer åpenhet og synlighet i fagfellevurderingsprosessen.


Hvorfor har ikke universitetene kommet på banen?
Et av de mest interessante spørsmålene som ble stilt var "Hvor er universitetet i fagfellevurderingsprosessen?"
En undersøkelse ved UiT viste at samlet for universitetet ble 15-20 000 arbeidstimer i året brukt til fagfellevurdering, uten at forskerne får noe som helst igjen for arbeidet.
Det ble lagt frem forslag om at man burde få publikasjonspoeng (Fridapoeng) også for fagfellevurdering. Universitetene bør også vurdere å lage retningslinjer for forskerne, og burde man ha en slags opplæring i fagfellevurdering for forskerstudentene?

The Campus Novel

Dette kurset var ment som en forlengelse av kurset "English for Academic Purposes" i regi av HiO, og var åpent for alle ansatte. Man trengte ikke å ha deltatt på EAP for å melde seg på her. Hensikten med kurset var å forbedre ens muntlige engelsk ved å bruke språket i en uformell setting. Dette gjorde vi ved å lese utdrag fra engelskspråklige romaner med handling fra universitetsmiljø, og diskutere disse utdragene på samlingene. Kurset ble ledet av Ann Torday Gulden.

Vi har hatt seks samlinger i løpet av høsten. Før hver samling ble vi enige om hvilke romaner det skulle leses utdrag fra. Utdragene besto av et par kapitler fra utvalgte romaner, og var samlet i et eget kompendium. En eller to av deltakerne sendte ut forslag til spørsmål vi kunne diskutere for hver tekst. Dette gikk på omgang. Deltakerne på kurset hadde forskjellig erfaringsbakgrunn, og det ble ofte noen svært interressante samtaler rundt tekstene.

Jeg synes jeg fikk et godt utbytte av disse samlingene. Selv om man kanskje leser mange engelske tekster i hverdagen er det ikke så ofte man får muligheten til å bruke språket muntlig. Den uformelle atmosfæren på samlingene gjorde at man ikke var redd for å uttrykke seg "feil". Dessuten var det hyggelig å bli kjent med HiO-tilsatte på tvers av avdelingene.

Seminar i Kunnskapsbasert bibliotekpraksis, 13.november

Seminaret ble holdt av JBI, ved Ragnar Audunsson. Han hadde engasjert Helen Partridge fra Brisbane, Australia, som ligger på østkysten, i subtropisk klima. Stor forskjell på de to landene! - Kanskje større likhet i utfordringene i biblioteksektoren!

Seminaret samlet et fullt auditorium i S 141, og førstebibliotekar-programmet hadde flere deltakere der, blant dem Anett. Folk kom fra fjern og nær. Helen Partridge var utrolig flink som foredragsholder. Hun aktiviserte folk hele tiden, og spurte etter eksempler.

Kunnskapsbasert praksis (KBP) startet som begrep i det medisinske fagfeltet. Partridge pekte på ulike definisjoner, som alle hadde noe av disse elementene med:

Erfaringsbasert kunnskap, Brukerkunnskap og brukermedvirkning, Forskningsbasert kunnskap.

Det er ved å ha med seg noe fra alle disse tre delmengdene at vi får en kunnskapsbasert tilnærming.

Hva skal det være i vårt fagfelt? Er KBP "Keiserens nye klær"? Vi har ikke så stor mengde med forskning som de medisinske fagene. Hva går forskningen i vårt fagfelt ut på? Går det an å bruke denne til å endre praksisen vi har i møte med brukeren? - Disse, og flere spørsmål, ble reist.

Noen sier: Uten forskning, ingen profesjon - bare en samling med godt grunngitte rutiner. Er vår profesjon slik? Har profesjonen en viss mengde forskning, pluss har vi sertifisering for å bli bibliotekar i Norge? - I Kommune-Norge er det krav om fagutdannet biblioteksjef - og ved stillingsutlysninger i fagsektoren kommer ofte krav om spesiell utdanning - men et monopol finnes ikke. Seminaret kom nok fram til at vi kan regne oss som en profesjon.

Bibliotekarer må kunne mer om å vurdere forskningsartikler, så det bør mange av oss sette oss mer inn i. Forskningsartikler i vårt fag kan være vanskelige nok å forstå, og vi bør kunne det.

- Vi holder kurs i KBP for studenter noen ganger. Å forklare andre hva det er, regnes ikke som KBP i biblioteksektoren. En kunnskapsbasert arbeidsform må være helt internalisert i en bibliotekar som vil utvikle KBP. Det kan på mange måter sammenlignes med det tidligere begrepet "den reflekterte praktiker" - refleksjon bør bli en større del av vår faglige hverdag på jobben.

Partridge arbeider nå for å kartlegge hvilken stilling KBP har i ulike bibliotek. Hun har funnet fram til et skjema, som består av flere punkter i en lokal kontekst, som støtte fra leder, mulighet i hverdagen etc. Hun kartlegger fra A - E, en rekke forekomster av dette. Tidligst vil det foreligge resultater om et par år!

- Hilsen fra Kristin - som lærte mye på seminaret!

Med AV til Prix Europa i Berlin

Sist uke gikk Prix Europa av stabelen i Berlin. Det er en stor konferanse for radio og fjernsynsfolk fra hele Europa. Arrangør er den Europeiske Fjernsynsunionen (EBU) i samarbeid med nasjkonale kringskastingsselskaper (også NRK) og Jaglands Europaråd i tillegg til Europaparlamentet og EU-kommisjonen. En hel uke sitter 1000 mediefolk å hører og ser og ikke minst diskuterer radio og tv-filmer.

Fra Norge deltok endel folk fra NRK i tillegg til AV-seksjonen her ved Læringssenteret i Oslo. Sjøl kom jeg ned til Berlin på torsdags kveld. Fredag så jeg filmer før vi hadde internt seminar for AV. Fredag kveld var det mottagelse i de nordiske landenes ambassader - som i år feirer 10-årsdag. Et flott bygg.

Lørdag var det prisutdeling. Line Alsaker var nominert i klassen for beste radiodokumentar med programmet Å være norsk - i detalj ( To Be Norwegian - In Detail). Blant mange hundre programmer var hun plukket ut. Dessverre vant hun ikke, men det er en stor ære å være blant de 5 beste!

NRK hadde sjøl innstifta en pris for beste radiohørespillepisode. Premien her gikk faktisk også til NRK for Trollspeilet 1:5 (Twisted Mirror), forfatter:Tom Egeland, director: Else Barratt-Due.

Her finner du mer informasjon om Prix Europa

KOPINOR-IFRRO

Opphavsrettens frammarsj

Jon Bing innledet sesjonen i den tre dager lange konferansen til KOPINOR’s storesøster, IFRRO, på onsdag 21. oktober, med en sukkerbit. Den illustrerte Jons poeng: at all verdens ytringer til nå kan lagres på en slik bit. Snart er tiden kommet til at vi alle vil finne det vi trenger på nettet, og ikke ha noe lagret på egen maskin, eller gadget. Framtida ligger i ”The Cloud”, som vil inneholde alt vi har lagt ut på Internett. Det morsomme var at han etterpå viste en ”rocket book”, som var en E-bok Jon kjøpte i 1999. Den hadde importert mange flotte verk – blant dem ”Gilgamesh”, - fra det 26. århundre før Kristus. Å stå med rocket-boka, det siste innen teknologi, med et slikt verk på, gjorde Jon utrolig stolt den gangen. Men pr. i dag virker ikke rocket-boka lenger – og ingen i salen kunne være i tvil om hva som lever lengst av teknologien og innholdet.

Maureen Cavan (IFFRO), presenterte det som skal bli Europas mottrekk mot Google Books. For å få tilstrekkelig med metadata, og å øke kvaliteten på disse dataene, er en i ferd med å få nye tilleggsstandarder. Vi kjenner ISBN og ISSN fra før. I tillegg skapes en standard for registrering av rettighetshavere (ISNI), og en standard for såkalte excerpts, med betydningen å plukke ut biter, eller ekstrakter, av film, kringkasting, musikk, video eller tekster (ISTC). Disse fire standardene har fått samlenavnet ONIX.

Den neste på talerlista var Francoise Bourdon, fra det franske nasjonalbiblioteket. Hun presenterte. Gallica, som er en e-database som tilgjengeliggjør verk om Gallia opp til vår tid. Fra 2006 leverer Gallica innhold til Europeana, Når alt dette registreres i Gallica pr. i dag, vil ansvarsopplysningene følge alle verk mye bedre. Det skal være mulig å autentisere seg, slik at man får tilgang til fulltekst som studerende, eller privat medlem /abonnent. Gallica er en ”Single search gateway” - akkurat som BIBSYS, egentlig. Man kan tilpasse det til lån, men man kan også kjøpe noe fra Gallica, ved at bokhandler- og forlagsknapper blir knyttet til verkene.

Neste på talelista var den tyske Ronald Schild, som presenterte databasen Libreka! . Gjennom hele dette foredraget sto delekulturen sterkt – Ronald forklarte at Librekas utviklere ønsker at alle søker i den helt fritt, derfor kan Libreka! installeres i alle verktøylinjer uten problemer. Libreka! bruker den utvidede metadatastandarden ONIX. Det resulterer i gode registreringer, som også legges over i Europeana. Det er opp til forfatteren eller leverandøren om noe skal være gratis – og 20% av Libreka!s materiale er gratis i dag.Libreka! er også en ”Single search gateway”.

Nasjonalbibliotekaren vår, Vigdis Moe Skarstein, forklarte så politikken med den norske Bokhylla, der tiårene 1690-99, 1790-99, 1890-99 og 1990-99 blir til e-bøker med avklaring for rettighetshavere. Disse får kr. 0,56 for hver side som legges i Bokhylla. I statsbudsjettet for 2010 har Bokhylla fått akkurat det de ba om for å dekke summen rettighetshaverne har krav på, Siden NB og KOPINOR har kunnet skrive under på en avtale om dette, slipper vi i Norge å kontakte hver enkelt rettighetshaver. Fra salen kom det spørsmål fra Belgia om hvorfor tjenesten bare skulle være tilgjengelig for norske IP-adresser. Arbeidet i Europeana bygger på autentiseringsordninger, og IP-adresser er svært usikkert. Jon Bing svarte at vi har en koding for Bokhylla som er sterk – nemlig norsk språk. Få vil interessere seg for å hacke dette, etter hans mening!

Siste taler var Olav Stokkmo, som til og med fikk folk til å le! Han viste hvordan boka til Jon Bing, fra 1984 – The book is dead! Long live the book! (essays) ville bli “dratt” gjennom rettighetsklarereren. Så viste Olav fram en bok om organisasjonen IFRRO, de siste 25 år. Det var en bok forsamlingen ikke hadde hørt om. Olav sa at forfatteren så vidt hadde blitt funnet – man at de ikke fikk kontakt med henne, fordi hun er på en sydhavsøy! – Dermed ble boka puttet ned i ROW –” the Registry for Orphan Works”. Ikke rart – siden boka først ble utgitt dagen etter!

Yngve Slettholm, KOPINOR’s leder, fikk ordet i paneldebatten, og sa at avtalen med NB ikke bare skulle være en avtale med Biblioteksektoren, men en avtale for å sikre at kulturarven når ut til alle. Vi må finne det beste verktøyet for å håndtere alle rettighetene, og er i ferd med å skape noe som kan fungere. Jon Bing hadde nok den mest tankevekkende kommentaren – der han sa at folk måtte slutte å se på copyright som et problem, tvert imot er det løsningen på problemet. – Er det det - ?

DSpace-brukergruppemøte i Gøteborg

Når: 14-16 oktober 2009
Hvor: Gøteborg, Sverige
Konferanseprogram
Presentasjoner
Bilder

Jeg har vært på tredagers DSpace-konferanse i Gøteborg. DSpace er programvaren som ODA er basert på. Det var mange spennende og viktige presentasjoner, men den som skapte mest jubel var nok Stuart Lewis' presentasjon av DSpace versjon 1.6. Den forventes å være ferdig til bruk i februar 2010.

Nye funksjoner:

• Statistikk

Den innebygde statistikken i DSpace har til nå gitt veldig lite nyttig informasjon. Man har blant annet ikke kunnet se hvilke filer som blir lastet ned. De fleste brukerne har benyttet seg av tredjeparts-statistikk som Google Scholar. Statistikken som nå har blitt utviklet blir som et rammeverk. Det vil si at man får en ferdig basisversjon av statistikken (out-of-the-box), men at man selv kan gå inn og gjøre endringer i funksjoner og utseende. Man har dermed større muligheter til å tilpasse statistikken til hva man har behov for. Stor forbedring!

• Embargo

Mange utgivere/forlag opererer med såkalte embargoperioder. det vil si at en artikkel først kan publiseres etter typisk 6 eller 12 måneder. Tidligere har administrator måttet holde rede på dette selv samtidig som man legger inn dokumenter i DSpace. Nå kan man legge inn dokumentet og samtidig oppgi dato for når det kan publiseres, og så ordner DSpace alt for deg. Dette betyr betraktelig mindre arbeid for administrator.

• Felles metadata-redigering

En fantastisk funksjon! Dette kan brukes på enkeltdokumenter, hele samlinger, søkeresultat, ja nesten hva som helst. Når man har hentet frem dokumentene man vil redigere, så trykker man enkelt på "Edit metadata" og får lastet ned en csv.fil (Åpnes i Excel eller OpenOffice calc), og man får et regneark med de metadataene man vil redigere i klartekst. Ved bruk av regnearkets innebygde funksjoner (Søk og erstatt osv.) kan man så redigere mange elementer samtidig. Før så har man bare kunnet redigere ett og ett dokument, og da med mye innsats. Funksjonen kan også brukes til å flytte store mengder dokumenter mellom samlinger, og til å laste inn nye metadata (riktignok uten mulighet til å laste opp filer samtidig).

Dette er de tre hovedfunksjonene som kommer i versjon 1.6, men frykt ikke, det kommer masse mer også!

• Autoritetsregister

DSpace kommer nå til å ha bedre støtte for autoritetsregister. Noen vil følge med DSpace (kobling til Sherpa/Romeo for tidsskrift- og utgivernavn), men man har også mulighet til å legge til egne registre. Et nasjonalt forfatter-register er spesielt etterspurt.

• Innhøsting

Man har i tidligere versjoner kunnet la andre høste DSpace-arkiv via OAI-PMH. Nå kan man også høste inn andres samlinger til eget arkiv via denne protokollen. Man kan selv definere om man kun vil ha metadata, metadata + lenke til originaldokument, eller metadata  + originaldokument. Funksjonen gjør det enkelt å samle materiale om man for eksempel har flere DSpace-arkiv ved samme institusjon.

• Atom

Det vil nå bli mulig å lage RSS-feeder på enkeltsamlinger og søkeresultater. Det vil si at man enkelt kan holde rede på om det kommer inn nye dokumenter i samlinger man er interessert i.

 Til sammen 89 nye funksjoner, dette er altså bare en oversikt over de viktigste (og minst tekniske).

Alt i alt en spennende konferanse med masse innhold, gode presentasjoner og hyggelige mennesker. Arrangørene gjorde en kjempejobb, vi ble busset rundt i Gøteborg, og det var både mottakelser og omvisninger. Vi ble til og med hentet med buss på hotellene hver morgen og kjørt til konferansesenteret. Bussen kom kl. 08.00, triste greier for de av oss som aldri noensinne har rukket en hotellfrokost...

Gjetere i kunnskapsallmenningen

Hvorfor skal vi bruke bibliotek når vi har fått Kindle? Med Kindle sparer jeg bussbilletten til biblioteket, jeg får tilgang til nesten 200.000 bøker på 60 sekunder og slipper å bruke lang tid på biblioteket. Sjøl om bibliotekaren kan gi meg tips om spennende bøker synes jeg Amazon-kundenes egne anbefalinger er vel så gode.

Som ivrig bruker av Amazons nye lesebrett så Aftenposten-jkournalist Per Kristian Bjørkeng mørkt på bibliotekets framtid. Det eneste lyspunktet var at biblioteket er et hyggeligere sted å være, enn å sitte aleine med lesebretten Kindle. Bjørkeng var første innleder på konferansen «Gjetere i kunnskapsallmenningen» som ble arrangert av Latina/lab. Latina er et akronym for Learning and teachiong in the digital world. Bak prosjektet står Pedagogisk Utviklingssenter og Læringssenteret ved Høgskolen i Oslo.

Dosent Harald Jarning fra Pedagogisk Utviklingssenter hadde et annet utgangspunkt. Han siterte gamle stortingsmeldinger og utredninger fra 80-åra hvor et av problemet var å hindre nye digitale klasseskiller. Ikke mellom de som hadde tilgang til informasjon og de som ikke hadde, men mellom de som kan nyttiggjøre seg informasjon og de som drukner i den. Det var også Tord Høiviks utgangspunkt: Kunnskapssamfunnet kan også kalles en oppmerksomhetsøkonomi. Knappheten på en vare strukturerer systemet, mente Tord. Det er ikke fordelingen av luft som preger Norge, for vi har nok luft. Derimot er det knapphet på oppmerksomhet. Vi trenger ikke først og fremst mer informasjon, men informasjon som vi vil ofre oppmerksomhet på.

Tone Moseid som er konstituert biblioteksdirektør i ABM-utvikling pekte på at det er grunnleggende organisasjonskunnskap at det ikke skjer store endringer hvis man ikke er utsatt for en trussel. Biblioteket er nå truet, sa Moseid som ellers understreket hvilken merverdi det ligger i å bruke et felles perspektiv på arkiv, bibliotek og museum. Det er imidlertid sterke motkrefter i sektorenes struktur, i sentraliseringen som foregår, i ulikt verdigrunnlag hvor bibliotekområdet er overraskende konservativt – og i alt for sterk profesjonsstyring.

Forfatter Eirik Newth ga et varmt forsvar for biblioteket som en institusjon som gjør atskillig mer enn å formidle bøker. Han viste eksempler på hvordan en blogg frørst og fremst kan bli et knutepunkt i et nettverk for viktige diskusjoner, på samme måte som biblioteket kan bli et fysisk knutepunkt for nettverksbygging. Teolog og lektor Bjarne Hansen fra Rommen skole i Groruddalen var også en elsker av det tradisjonelle biblioteket, men hadde innsett at framtida var digital. Hansen viste til Jorge Borges som mente at paradiset er et slags bibliotek. Å utvikle en digital didaktikk er utfordringa, mente Hansen som mente at skolen og biblioteket må utvikles som kompatible læringsarenaer.

Mitt innlegg handlet om hva studentene faktisk gjør i Læringssenteret. Det ble foretatt en tidsbruksundersøkelse av noen Erasmus-studenter i LS i vår. Den viste at bruk av PC er viktigere enn bruk av skriftlig materiale fra bibliotekets samlinger. 63 % av brukerne sitter med PC, 22 % sitter med trykte media. 3% av tida går med til kontakt med personalet eller låning av bøker. Men først og fremst viste undersøkelsen en overgang fra individuelt arbeid til kollektiv:Nesten like mange jobber sammen med PC som aleine, flere jobber sammen om bøker enn aleine. Læringssenteret ved HiO har et enormt høyt besøk. Når året er slutt vil det ha vært en million brukere innenfor dørene. I tillegg er utlånet svært høyt, blant de høyeste i landet. Også bruken av elektroniske kilder ligger over gjennomsnittet. Jeg trur det skyldes Læringssentermodellen vår, at studentene har Læringssenteret som arbeidsplass: her finner de grupperom, Pcer, leseplasser osv. Og når de er her, så låner de også bøker.

Allerede nå er hovedvekten av bibliotekenes samlinger digitale. Det har ikke betydd noen revolusjon for arbeidsmåter og rutiner. Det skyldes at digitale kilder i stor grad er blitt brukt som de analoge. Man har lest en tekst vertikalt fra begynnelse til slutt. Nå kommer det imidlertid endringer: Studentene leser kortere tekster, de leser vertikalt (hopper fra dokument til dokument), de bruker blogger osv. Bibliotekets framtid er ikke bundet til bøker. Biblioteket er et sted for læringsstøtte. Forskjellen mellom bibliotekarer og lærere er at bibliotekarene bør være orientert mot media, mens lærerne i større grad er orientert mot fagene. Bibliotekets viktigste samling er ikke lenger bøkene, men brukerne. Biblioteket skal gå fra å være et sted for konsumering av informasjon, til et sted for produksjon av læring/kunnskap.

Etter innledningene kom det som kanskje var det mest interessante, nemlig førstebibliotekarstipendiatenes framlegging av sine prosjektplaner. Det er store sammenfall i prosjekter, men likevel med viktige forskjeller. Både Anett, Heidi, Jannicke og Thomas vil ha prosjekter som går på aspekter ved informasjonskompetanse. Jingru vil arbeide mer teknisk, nemlig med tilrettelegging for informasjon på mobiltelefon. Hun presenterte en fascinerende video om hvilke muligheter som finnes: Don't tell, show it!

Førstebibliotekarene utgjør et stort miljø for bibliotekutvikling i Norge. 5 studenter som skal jobbe halvtid i 5 år, det utgjør 12,5 årsverk det!

Common sense is not common

I dag arrangerte Høgskolen i Oslo sin 10. Arbeidsmiljødag: Alle høgskolens ansatte inviteres til å droppe andre avtaler og arbeid og bruke dagen til å bli inspirert. Første mann ut var filosofen Henrik Syse som snakket om et anstendig samfunn og et anstendig arbeidsmiljø. Syse kryder foredraget med gode historier og eksempler, gjerne henta fra egen familie. Hadde foredraget vært presentert av en mann uten Syses formidlerevner hadde vi kanskje sagt at det er banalt. Men innholdet var ikke banalt, men likevel ganske enkelt og grunnleggende. Som Syse sa: Hans erfaring var at ”common nsense is not common”. Derfor må noen ting gjentas.

Syse snakka om at etikken – de teoretiske eller tillærte holdningen, må kombineres med moralen – hva vi egentlig gjør. Som profesjonelle yrkesutøvere påminte han oss om assymetrien som kan skje i møte mellom student og lærer – eller bibliotekar og bruker. Legen som har ansvar for mange fødsler, må skjønne at for det unge paret som skal ha barn for første gang, så er det bare deres fødsel som teller. I en slik situiasjon spør Syse hvem som har ansvar for å skape anstendighet og etisk handling?

Mennesket er en skjør gjenstand, sa Syse. Han viste til Astrid Nøkleby Heiberg som sa at det værste uttrykket hun visste var: Såpass får du da tåle! Hva om man ikke tåler det? Ofte utgjøres forskjellen mellom å tåle og ikke – at man blir sett. Og husk at det er forskjell mellom det som er lov og det som er godt, formante Syse midt mellom lattersalvene fra publikum.

Den palestinske forskeren Wajda Irfaeya snakket om personlig ansvar, som var temaet for hennes doktorarbeid. Budskapet var klart: Et godt arb eidsliv består av både fysiske forhold og et godt psykososialt miljø. Det er ikke nok å ha gode fysiske arbeidsbetingelser og ikke kollegene tar et personlig ansvar. Personlig ansvar handler om å kunne ta på seg ansvar for det man gjør, å være villig til å ta initiativ – samt å ha pliktfølelse.

Foredragene på Arbeidsmiljødagen kombineres med gode kulturinnslag. Dagen starta med hylling til to jubilanter, nemlig to såforskjellige som Knut Hamsun og Otto Nilsen. Seinere kom Tora Augestad med band og framførte flotte kabaretviser av Kurt Weill – på tysk, fransk, engelsk og norsk. Etter lunsjen var det Frikar-dansere som framførte både brasilsk kapoeira, streetdance og norsk Halling. Flott!

En fortjent Arbeidsmiljøpris gikk dette året til Tor Chr. Lagesen og Per Østerud, to HiO-veteraner som nå er aktive i HiOs seniorsenter. Det var en pris som tydelig gledet både mottakerne og publikum!

Siste program på dagen var operasanger Øystein Wiik som i forrykende tempo ville lære bort skuespilleryrkets hemmeligheter til bruk for pedagoger. Forsamlingen ble aktivisert både med kropp, stemme og øyne. Det er dristig å være avhengig av forsamlingens begeistring så seint på dagen, men Wiik klarte brasene blant annet med å engasjere hele forsamlingen som operakor til egen sang fra Porgy and Bess.

1st Conference on Open Access Scholarly Publishing - COASP

Når: 14-16 september 2009
Hvor: Lund, Sverige
Konferanse-program 
Webcast

Kort oppsummering:
Peter Suber var én av mange gode foredragsholdere. Han gikk igjennom 10 utfordringer for Open Access-utgivere, og presenterte mulige løsninger.

• Measurements: Impact Factor er ofte diskriminerende mot nyoppstartede tidsskrift. Vi trenger alternative målemetoder, slik at også OA-tidsskrifter kan "vinne IF-spillet".
• Opening up: Vi må fortelle brukerne hva de kan gjøre med dokumentene som er åpent tilgjengelig. Gratis (free of charge) er ikke det samme som libre (til fri benyttelse).
• Closing up: Forskjellen mellom prestige og quality. Quality kan man ha fra oppstart, mens prestige tar tid. 
• Quality: Noen kritiserer kvaliteten på OA-tidsskriftene, blant annet fagfellevurderingsprosessen. Suber innrømmer at noen OA-tidsskrifter har svakheter på det feltet, men det betyr ikke at alle OA-tidsskrifter er faglig svake. Lav prestige betyr ikke lav quality.
• Preservation: Dokumenter som publiseres må bevares for ettertiden. Løsningen som velges bør være OA-vennlig. (Libre tillater migrering og endring i format, gratis gjør ikke det!)
• Honesty: Det har vært skrekkeksempler på automatisk genererte artikler som har blitt tatt inn i OA-tidsskrifter (David-Andersen hoax). Noen brukere vil derfor for alltid tro at alle OA-tidsskrifter er humbug. Trenger f.eks. en OASPA code of conduct for å motbevise.
• Publication fees: Ødelegger fagfellevurderingsprosessen? Skremmer forfattere? Det er flere TA (Toll Access)-tidsskrifter som også krever publiseringsavgift!
• Sustainability: Mange tviler på at OA-tidsskrifter vil vare, fordi de kan da ikke tjene penger på å legge ut materiale gratis...? 
• Redirection: Mye av midlene er knyttet til TA-tidsskrifter. Pengene bør redirigeres fra abonnementsavgifter over til publisering i OA-tidsskrifter. Ikke så mange som har gjennomført denne redirigeringen ennå, vi mangler erfaringer.
• Strategy: Velge mellom "Gardening" (overleve, trives, lykkes, stelle med sitt), og "Activism" (argumentere, debattere, gå i mot motforestillinger)

Andre gode presentasjoner:
Geoff Builder - Crossref
Kan brukes til å unngå døde lenker. DOI. Unngå navneproblemer.

John Willinsky - Open source publishing platforms
Fortalte om oppbyggingen og utviklingen av OJS. Open Source. Gi noe tilbake til samfunnet.

Viktigst: Subers presentasjon som er beskrevet ovenfor ga et veldig klart bilde av utfordringene man støter på hvis man vil publisere OA-tidsskrifter. Det var også nyttig for meg å møte det norske OA- og DSpace-miljøet
Morsomst: John Willinsky er en underholdende og engasjert foredragsholder. Konferansieren var en tro kopi av Borat, både i utseende og bevegelser, og var underholdende han også. Dog noe ufrivillig.
Annet:Konferansen kunne vært bedre organisert. Det ble litt mange og lange pauser, som egentlig skulle inneholdt poster-sessions.

Sjekkliste

Husk å velge etikett(er) for innlegget ditt  :)

• Kurs/seminar
• Hvor
• Når
• Program url
• Presentasjoner url
• Kort oppsummering
• Aha-opplevelse(r)?
• Viktigst
• Morsomst
• Nyttige tips/url’er
• Noe jeg ønsker at LS vurderer å jobbe videre med